Det e itjnå som kjem tå sæ sjøl

Det er nesten for godt til å vera sant. For tjue år sidan ville eg ikkje ha trudd at noko slikt kunne henda. At ein forvaltningsdirektør og ein språkdirektør skriv på same nettstaden om kor viktig det er med godt språk i staten. Men her skjer det – me to «bloggar» om språk, side om side.

Det gjer meg optimistisk. For når så mykje har skjedd på kort tid – eg tenkjer på det nyetablerte samarbeidet mellom Språkrådet og Direktoratet for forvaltning og IKT – så kan naturlegvis mykje meir skje på ti år. Men like sjølvsagt er det at det er «itjnå som kjem tå sæ sjøl», som det heitte i ein song for tretti år sidan.

Historia viser at det er råd å gjera det offentlege språket betre. For det var verre før. Då var både ansøkning, opptagelse, bekjentgjørelse, skrivelse, beskjeftigelse, beskikkelse, landsforræderi gangbare ord.  I dag skriv me i staden søknad, opptak, kunngjøring, skriv, sysselsetting, utnevning, landssvik – utan å blunka. Me gløymer lett at dette er menneskeverk. Ord kjem i bruk fordi nokon tek dei i bruk. Men berre når bjøllesauene i ordutviklinga har god språksans, blir det godt språk. Dei som føretrekkjer dei nyare orda ovanfor, bør senda ein takkens tanke til dei offentlege språkbrukarane som først tok dei i bruk.

Truleg har samlivet mellom bokmål og nynorsk vore til gagn for det offentlege språket. Sjå etter neste gong du tek drosje i hovudstaden. Det finst ingen der som har bevillinglenger, skal me tru kvitteringane dei gir oss. Alle forkynner at dei har løyve. Norskare, kortare, lettare.

Vil me ha høgare språkleg kvalitet i det offentlege, må mange nok gå i førevegen. Dei som driv dette prosjektet for klart og godt språk i staten, stiller verktøy og oppskrifter til disposisjon. Me ønskjer mest mogeleg bruk. Eg ønskjer oss alle lykke til!

Sylfest Lomheim er direktør for Språkrådet.

7 tanker om “Det e itjnå som kjem tå sæ sjøl

  1. Lesarkommentar

    Språk er et middel som brukes for å oppnå et mål: Formidle et budskap.
    Godt språk, er språk som oppnår målet. Med andre ord, det spiller ingen rolle om man kommuniserer på nynorsk, bokmål, dialekt eller sms-språk; når mottakeren har forstått budskapet, har man nådd målet.
    Desverre tillegges språket mange verdier utenom dette, som f.eks. verdier relatert til identitet og kultur.

  2. Lesarkommentar

    først vil jeg få takke Lomheim for boka Den store språk reisa.
    Virkelig godt og forståelig skrevet som mange kunnet lært av. Det er mye dårlig språk, både skriftlig og muntlig. Takk for boka.

  3. Lesarkommentar

    Til Leif West: Det var ei hyggeleg melding å få! Reaksjon direkte frå ein lesar er det kjekkaste ein forfattar kan oppleva. Lykke til med ditt! Sylfest Lomheim

  4. Lesarkommentar

    Jeg beklager så meget at ordet ” Språkreisa” var delt på denne måten, hvordan det har skjedd aner jeg ikke. Sksl skjerpe meg.
    Leif West

  5. Lesarkommentar

    Mike Andersen
    mars 10, 2009
    Språk er et middel som brukes for å oppnå et mål: Formidle et budskap.
    Godt språk, er som oppnår målet. Med andre ord, det spiller ingen rolle om man kommuniserer på nynorsk, bokmål, dialekt eller sms-språk; når mottakeren har forstått budskapet, har man nådd målet.
    Desverre tillegges språket mange verdier utenom dette, som f.eks. verdier relatert til identitet og kultur.
    Til Mike Andersen :
    Nei du, jeg er ikke helt enig meg deg.
    Et språk er okså et middel som kunne brukes bare for å uttrykke det man føler og tenker og ferdig med det .
    Kommunikasjon er ikke allt du kunne bruke språket til.
    For eksempel er en forbannelse kanskje ikke alltid tenkt til å bli hørt av folk.
    Språket er et verktøy og kunne brukes til mange formål.
    Ikke sant ?

  6. Lesarkommentar

    Språk i fjernsynet.
    Det er merkelig hvordan språk blir brukt. Et eksempel fra sporten som jeg hørte nylig er dette i forbindelse med ” Tour of Norway for kids “. Da reporteren mente ungene eller barna ble det ” Kidsa ” altså bestemt form flrtall for kid. Det plager meg at man skal bruke slike uttrykk som verken betyr det ene eller det andre. Det går veldig godt å bruke forståelige norske ord i de fleste tilfelle. med vennlig hilsen

Det er stengt for kommentarer.