Er det så nøye, da?

Hvorfor skal vi bry oss med språket i forvaltningen? Er det ikke mye viktigere at folk får svar på henvendelsene sine raskest mulig? At kvaliteten på tjenestene vi leverer, er god? Skal vi nå sitte og finlese alle dokumenter med rødblyanten klar, og ha hylla full av ordbøker? Skal vi måtte bruke penger på å språkvaske alt vi skriver for å være på den sikre siden? Blir ikke de ansatte bare usikre av alle denne masingen om språket? Det er fristende å være litt «djevelens advokat» her, det er lett å komme med motforestillinger når man gjør sitt beste hver eneste dag i statens tjeneste.

Som direktør for Difi er jeg ansvarlig for prosjektet «Klart språk i staten», og det er et ansvar jeg tar med glede og entusiasme. Et godt arbeidslag fra Difi og Språkrådet har laget en ryddig «verktøykasse» her inne som jeg håper mange vil ta i bruk.

Vi byråkrater produserer svært mye tekst, til ulike brukergrupper – innbyggere, virksomheter, organisasjoner, politikere, hverandre … Det er gjennom språket vi formidler vår kunnskap, vår innsikt, våre forslag og ideer. Skal vi nå fram til mottakeren, må vi sette oss i hans eller hennes sted. Hvordan hadde jeg villet at et slikt budskap skulle overleveres til meg, hvis jeg var i hans eller hennes sko? For å nå fram må man i det minste bli forstått. Og da er det kanskje ikke så dumt å bruke de verktøy som finnes, for å lage best mulige tekster. Det handler egentlig ikke om hvordan jeg liker å uttrykke meg, eller hvordan vi pleier å skrive hos oss, men om hvordan mottaker vil forstå eller tolke det vi skriver. Enig?

Brukermedvirkning er et sentralt ord i regjeringens fornyingspolitikk. Det må også gjelde synspunkter på hvordan det offentlige kommuniserer skriftlig med innbyggerne. I en undersøkelse som Difi fikk gjennomført i januar i år, kom det fram at 37 prosent av befolkningen mener at myndighetene ikke legger vekt på å skrive forståelig. Over 35 prosent mener det er vanskelig å fylle ut skjemaer. Dette kan vi da ikke leve med? Hva om vi gjør en samlet innsats for et mer forståelig språk? Verktøyene har vi jo.

Eller, når det kommer til stykket, kjenner vi oss tryggest med «stammespråket» vårt?


Hans Christian Holte er direktør for Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi).

11 tanker om “Er det så nøye, da?

  1. Lesarkommentar

    Hei
    Ja, “vi byråkrater produserer svært mye tekst”..
    Det er mye viktigere hva som er innholdet i teksten, og at teksten er nyttig. At den har en nytteverdi og skaper framgang.
    Verdi måles ikke i antall ord eller mangel på skrivefeil, og hvis en tekst kun skaper mer tekst, så er verdien av teksten minimal.

  2. Lesarkommentar

    For er par-tre år siden leste jeg nøye gjennom et brev som aetat sender til alle ny brukere. Dette brevet mener jeg å huske ble kalt servicegaranti. Brevet var bortimot ubegripelig, også for meg som har jobbet såpass mye som journalist at jeg er ganske flink i å dekode slike skriv.
    Jeg mener at et av problemene med å bruke et klart og begripelig språk er juristene. Brev som garanterer noe må også begrense garantien. Og da kommer advokatene! Tror mange yrkesgrupper, og særlig jurister, maser til seg et spesialistspråk som kun er beregnet på spesielle tilfeller som i retten. Dette nerdespråket blir desverre med over i brev, annonser og informasjonsmateriell som alle og enhver skal forstå og der begripelighet bør være førsteprioriet.
    Dette høres ut som et bra tiltak og jeg tror det hjelper. Håper også sosialsjefer, siviløkonomer, jurister og slikt syns det samme.

  3. Lesarkommentar

    Strålende initiativ. Applaus! For oss som jobber med offentlige nettsteder er dette en viktig brekkstang for mer tilgjengelig innhold og brukerorientring i alle ledd. Språk har i høyeste grad med brukskvalitet og brukeropplevelse å gjøre.
    Så får dere fikset de brutte lenkene på forsiden (tåkeprat) så blir det her enda bedre

  4. Lesarkommentar

    Så kjekt at du er nøgd med den nye nettstaden! Og takk for tilbakemeldinga om brotne lenkjer. Vi skal få ordna dei så fort som råd.
    Marta Kari Schawlann, Difi

  5. Lesarkommentar

    Jeg er glad for Klarspråk.no! Ønsker dere lykke til med arbeidet. Her er det mye å ta tak i. I brev fra det offentlige kan man ha de juridiske poengene på baksiden, i liten skrift. Det er jo slik private ordner det, så hvorfor ikke også det offentlige? Det vil bedre kommunikasjonen, og kanskje spare miljøet for ekstra lange brev?
    Til direktør Holte i Difi; er det et mål i seg selv at dette skal bli et egennavn for direktoratet og ikke en forkortelse? Jeg merker meg at Lomheim ikke bruker forkortelsen i sin blogg, men hele navnet på direktoratet. Difi er OK, det men ikke sikkert at alle kjenner til hva det står for (stammespråk, vet du)

  6. Lesarkommentar

    Til Espen Nilsen: Du har så rett. Jeg innser at det antakelig er en god stund før “Difi” blir en like kjent forkortelse som for eksempel “LO”. Vanligvis introduserer vi oss derfor som “Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi)”. Vi tillater oss å bruke forkortelsen gjennomgående på våre egne nettsider, og glippen min i blogginnlegget skyldes vel at jeg føler meg hjemme her på klarspråk.no! Det at vi skriver Difi og ikke DIFI, er etter råd fra Språkrådet, og skyldes at vi uttaler forkortelsen som et sammenhengende ord, og ikke som enkeltbokstaver.

  7. Lesarkommentar

    Dette er det jammen behov for – flott initiativ frå statsråden! Mykje å hente på å uttrykkje oss enklare og tydelegare.
    Sett deg i den andre stolen og lev deg inn i korleis mottakaren reagerer på brevet ditt. Heile vitsen er at han / ho skal forstå det vi formidlar! Det må vere målsetjinga for all kommunikasjon. Viss så ikkje er tilfelle – la det vere……

  8. Lesarkommentar

    Jeg er tildels uenig i uttalelsene om at innholdet er viktigere enn rettskrivningen. Det ene bør ikke slå det andre ihjel.
    Jeg er èn av disse vanlige borgerne i landet, og det er ingenting som forstyrrer og irriterer mer enn skrivefeil i saksdokumenter, eller offentlige dokumenter for den saks skyld.
    Hvis man går inn på ulike diskusjonsforum eller blogger på nettet så tar det ikke mange sekundene å forstå at det står rimelig dårlig til med rettskrivningen i norsk språk. Det er att med to t’er, viss istedenfor hvis, for istedenfor får, kompabilitet istedenfor kompatibilitet osv, osv (listen er milelang).
    Nå skal det dog sies at skrivefeilene/stavefeilene er mest utbredt i generasjonen under meg – altså dagens ungdom (selv er jeg 47). Norskkunnskapen må jo nødvendigvis læres via hjem og skole, og der får alle ta et ekstra tak tydeligvis.
    Dessto mer viktig er det at dokumenter fra det offentlige/kommunale blir gjennomgått med tanke på skrivefeil også. Innholdet i teksten skal vi nok alltids klare å hanskes med, sånn rent betydningsmessig.
    Og for ordens skyld; jeg er ingen språkfanatiker….:-)

  9. Lesarkommentar

    Det er jo en sjanse vi tek når vi skriv om skrivefeil, helst andre sine, den at vi sjølv srkiv flei. Eg er samd med Alan Ustad om at det er mykje rusk å sjå. Som at “desto” skal ha berre éin -s-. Slike feil er lettare å sjå når det vi har forfatta verkeleg kjem på trykk, enn når det ligg på det elektroniske skrivepapiret. Så kanskje bloggar som dette skulel hatt ein tilbake-knapp slik at eg kunne rette tastefeilen eg nettopp gjorde? Eller eit retteprogramm med raude strekar under feila?

  10. Lesarkommentar

    Hei og gratulerer med et supert tiltak!
    Oppland fylkeskommune (oppland.no) har i dag lagt ut skjema og lenker der vi ber folk om hjelp. Alle kan gjøre oss oppmerksom på uforståelige ord og uttrykk, feil og mangler og på den måten hjelpe oss å få et enda bedre nettsted. Vi utfordrer alle andre fylkeskommuner å gjøre det samme!

  11. Lesarkommentar

    Det er greit å skylde på juristene, Erland Flaten, men den dagen kan komme da du mottar en stevning for å ha sagt noe helt annet enn det du har ment å si. Og da kan advokaten bli god å ha

Det er stengt for kommentarer.