Språk – over alle grenser

Nasjonalfilosofen Arne Næss sa ein gong at kinesisk er ikkje verdas største språk. Det mest utbreidde språket i verda er bad English.
Og det er det språket me nordmenn har satsa på.

Språk er nykelen til å skjøna kvarandre og porten til å læra meir om andre kulturar og menneske. Likevel har me fått det for oss her heime at det ikkje skal vera to obligatoriske framandspråk i ungdomsskulen. Det er trist.

I min tidlegare jobb som lakseseljar var eg ofte på salskontoret vårt for Europa, som ligg i Brugge i Belgia. Det som imponerte meg, var språkkunnskapane til belgiarane. Heilt vanlege folk der nede kunne ikkje berre flamsk, fransk og tysk, som er dei offisielle språka i Belgia, men dei kunne gjerne spansk og italiensk og. I tillegg til engelsk, sjølvsagt.

Tre–fire framandspråk er ikkje noka sak for ein vanleg europeisk borgar.
Medan me her heime altså meiner det vert altfor mykje med to.
Mange snakkar engelsk ute i verda, men kontakten vert ein heilt annan, viss du kan slå av nokre gloser på fransk til ein franskmann eller på spansk til ein spanjol. Litt kinesisk trur eg òg kan vera lurt å kunne for dei unge i dag.

Du treng ikkje vera flytande i alle språk du brukar, for å merka god kjemi.
Eg synes ofte det held med eit par frasar. Det viser at du er interessert i landet og folket du vitjar, at du har førebudd deg litt, og viser respekt for dei du treffer, i staden for at begge stotrar seg fram og leitar etter ord på engelsk.
I Noreg har me tid og ressursar til å verta verkeleg gode i språk. Det kan gje oss eit fortrinn i handel, skapa endå betre relasjonar med andre land og opna dørene for studentar, forskarar og andre som vil reisa ut i verda.

Ein slik sjanse til å erobra verda, bør me ikkje nekta ungane våre.
Det er lett å læra språk når du er ung.
Små sneipar har ikkje noko problem med å handtera tre–fire språk, så og seia på ein gong.
Då eg budde ute i verda, møtte eg stadig kulturelt samansette familiar, der far kanskje var fransk, mor nederlandsk og ungane gjekk på engelsk skule, der dei òg lærde mandarin.
Dette trur eg våre oppvakte småtassar kan takla òg.
Spørsmålet er ikkje om me skal ha to obligatoriske framandspråk i ungdomsskulen, men om me skal ha tre eller fire! Berre bad English vert for spedt for ein framgangsrik nasjon som vår.

Sjølv må eg innrømma at eg føler meg litt flau viss eg reiser rundt på landsbygda i Frankrike og ikkje skjønar noko særleg av det dei seier. Eg føler ikkje at eg får den same gode dialogen med ein gamal vinbonde viss eg må tvinga han til motvillig å pressa fram nokre engelske gloser.

Me vaksne bør òg skjerpa oss. Det er berre å ta seg eit kurs.
Det er sjeldan bortkasta.
Men viss du mislikar tanken på å setta deg på skulebenken, skal du få eit lite røvartips frå meg:
Lær deg nokre få setningar på så mange språk som mogeleg.
Det vil i alle fall hjelpa deg litt på veg.
Kanskje framkallar det ein latter eller to hjå dei du møter, men det vil garantert ikkje skada.
Er du på italiensk restaurant, kan du t.d. seia ”Posso pagare con della banane?”, som betyr ”Kan eg betala med bananer?”. Mi erfaring er at om lag halvparten av italienske kelnerar ler og smiler.

I Kina kan du seia ”Tjisin kweilo” og peika på deg sjølv.
Det betyr ”gal, kvit mann”. Då ler dei fælt, og kontakten er oppretta.
Eg kan berre ein setning på ungarsk, men den brukar eg så ofte eg kan, sjølv om det ikkje akkurat er dagleg at eg møter ungararar.
”Hovann nagj mokus.” betyr rett og slett ”Det var jammen eit stor ekorn.”.
Slikt kan sprita opp ei elles trykka stemning.

Det er berre å hiva deg over lommeparlørane og øva før du skal ut på tur.
Der står alle desse nyttige setningane.

Viss du synes det er litt vågalt å seia ”El volante vibra!”, som betyr ”Rattet vibrerer!”, til ein spansk taxisjåfør, så kan du byrja med å læra deg spansk for hallotakkfint værja ognei.

Eg synes i alle fall det vert litt stusseleg viss me nordmenn berre snakkar bad English.

Og skulle du hamna i Laos, så kan du berre seia ”Bon bang fai” til alle du møter, og dei vil smila og le til deg. Det betyr nemleg ”rakettfestival” – og det er det kjekkaste dei veit. Hasta la vista!

Arne Hjeltnes har gjeve ut ei rekkje bøker og er kjend frå fleire TV-program. Han har jobba som representant for Eksportutvalget for fisk i Hong Kong, som reiselivsutsending for Innovasjon Noreg i New York og som kommunikasjonsdirektør i Marine Harvest. Han er no konsernsjef for det skandinaviske digitale kommunikasjonsselskapet Creuna

2 tanker om “Språk – over alle grenser

  1. Lesarkommentar

    Jeg synes det er fint å se at noen tar opp denne debatten for jeg kunne virkelig ikke vært mer enig. De fleste nordmenn snakker engelsk, men det høres helt komisk ut når de først setter i gang. Tonefall og innlevelse er noe som er avgjørende for å få fram den rette “svaien ” i språket og når dette mangler blir det bare bad!
    Jeg støtter fult ut at de “små sneipene” skal lære mer enn bare skikkelig norsk på skolen, altså engelsk. Dette er et helt nødvendig språk å kunne for å gjøre seg forstått både på reise, og i arbeidslivet, hvor vi opplever at en ikke alltid bare jobber rundt nordmenn.
    Jeg syns vi skal la de små i samfunnet lære flere språk så tidlig som mulig, noe som åpner en stor dør av muligheter for dem videre i livet! For om en kan forskjellige språk står en godt stilt om en skal flytte på seg privat eller av arbeids messige grunner. Det gjør også at en har flere valg når det kommer til utdannelse.
    Men om vi skal satse bedre på engelsk undervisning burde vi også satse på lærere med gode og korreskte uttalelser i språket. Ikke bare de som er teoretisk gode, for det nytter ikke å kunne en hel haug med fine ord på engelsk om en ikke kan uttale de korrekt med rett tonefall og trykk.
    Jeg mener at de viktigste språkene i verden er engelsk, fransk,mandarin (kinesisk )og spansk.Kan du disse språkene er det relativt lite som står i din vei… og jeg synes disse språkene burde være mye lettere tilgjengelig å lære på skole helt fra starten av. Jeg synes også språk er noe vi bør jobbe mer med på skolen på lik linje som med matte, kjemi og andre tunge teoretiske fag. Vi må også huske på at alle er ikke like teoretiske anlagt, slik at for noen blir skolen rett og slett for kjedelig når det ikke finnes nok fag som appelerer til den andre gruppen av elever som gjerne har konsentrasjons vansker, eller som heller liker estetiske fag bedre. De som gjerne synes språk,musikk,reiseliv og psykologi er mer spennende, og jeg synes disse elevene skal ha flere valg som gjør skolen mer interessant for dem å fullføre.
    Uten å kunne andre språk i denne internasjonale verden vi hele tiden er i kontakt med kommer en ikke langt. Idag hvor vi bruker internett såpass mye som vi gjør synes jeg ihvertfall at det er viktig å ha språk forståelse på et bedre plan enn nå, slik som du sier, i andre land kan de ofte mer enn bare ett eller to språk. Og vi som bor i et så utviklet land som Norge, burde jo så absolutt ta del i utviklingen!

  2. Lesarkommentar

    Louise, helt enig, men husk sammensatte ord!
    -konsentrasjonsvansker
    -engelskundervisning
    -arbeidsmessige

Det er stengt for kommentarer.