”I forhold til” – den n-te landeplage

Det er godt mulig jeg er oversensibel og lider av forstørrede petimeter-kjertler, men jeg blir iallfall grenseløst irritert av nordmenns stadig økende ”i forhold til”-misbruk – det som Per Egil Hegge har kalt ”forholdismen”. Når jeg sier økende misbruk, er dette ærlig talt bare en subjektiv oppfatning og ikke noe jeg har empirisk belegg for. Men mitt inntrykk er at frasen ”i forhold til” de siste årene har opplevd større framgang enn brunsneglen og kongekrabben til sammen. Det som i utgangspunktet var en måte å uttrykke en jamføring på, er i ferd med å bli en generalpreposisjon som trenger vekk alle andre preposisjoner, og som i stor grad forvrenger eller tåkelegger det intenderte budskapet. Etter min mening skal ”i forhold til” i brorparten av tilfellene kunne erstattes med ”sammenlignet med” uten at det forandrer meningsinnholdet. Jeg går med på at det finnes noen tvilstilfeller, men grunnregelen min er iallfall at ”i forhold til” hører hjemme i formuleringer der noe sammenlignes med noe annet.

Når adressa.no skriver at ”Ronaldo er en smågutt i forhold til Messi”, er det helt korrekt bruk av sammenligningsfrasen. Det samme gjelder en omtale av ”lysdioders fordeler i forhold til andre lyskilder”. I begge tilfeller står jamføring i sentrum, og da er ”i forhold til” helt på sin plass.

Mer kryptisk blir det når nrk.no bruker overskriften ”Pinleg i forhold til klasevåpen!”. Hvis vi holder fast på at ”i forhold til” uttrykker sammenligning, blir det nærliggende å tro at nyhetsoppslaget handler om en stusslig håndgranat som ikke holder mål. Konteksten forteller oss selvsagt noe ganske annet, men her er ”i forhold til”-bruken under enhver kritikk. Like misvisende er formuleringen på utrop.no om at ”Obama kjører en farlig linje i forhold til terrorister”. Terroristene kjører altså en linje som er mindre farlig enn Obamas? Betryggende eller foruroligende – alt etter som. I begge disse tilfellene av ”i forhold til”-syke ville jeg foreskrevet en liten dose preposisjoner. Et ”om” ville hjulpet i klasevåpen-saken, og hva med et ”overfor” foran terroristene? Men det er også mange andre veletablerte fraser som kan avhjelpe krisen. ”Når det gjelder”, ”med hensyn til”, ”hva angår” og ”knyttet til” vil i mange sammenhenger gi mye klarere tale hvis det får ta over for ”i forhold til”. Se bare her:

”Vi politikere må vise moderasjon i forhold til egne godtgjørelser”, skriver en blogger på rb.no, og går dermed rett i fella. Jeg vil sterkt anbefale ”når det gjelder” som erstatning. Hos senjahundeklubb.com omtales ”lovendringer i forhold til ormebehandling hos hund”, noe som ville vært mer entydig dersom ”som angår”, ”med hensyn til” eller et lite ”om” fikk ta plassen til ”i forhold til”.

Men det finnes skrekkeksempler som er enda mer papirknitrende og smertefulle: Hva skal en ”i forhold til”-skeptiker si om ”Høringsuttalelse i forhold til utkast til forskrifter” og ”Ny avtale i forhold til betingelser rundt overtagelse”? Språksenteret mitt gisper etter luft og skriker ”OM! Hva er galt med ”om”?”.

Det er ikke lett å si hva nordmenns økende motvilje mot gode, gamle preposisjoner kommer av, men noe av skylda for forholdismens frammarsj kan nok plasseres hos det engelske ”in relation to”. Ord for ord tilsvarer det ”i forhold til”, men den engelske varianten har et mye videre bruksområde, og derfor er de to frasene ekvivalente bare i visse tilfeller. Dét er det åpenbart mange som ikke har klart for seg, og når de omfavner det engelske idiomet og overfører det til norsk, dukker ”i forhold til” opp i høyst utradisjonelle, og ukorrekte, posisjoner.

Jeg liker gjerne å tro at jeg har en generelt liberal holdning til språkets omskiftelighet, men akkurat i dette tilfellet tillater jeg meg å skrike opp om forfall på det mest grinebiterske vis. ”I forhold til”-inflasjonen forstyrrer meningsinnholdet ved å skape unødig flertydighet og uforståelighet, og derfor bør denne utviklingstendensen etter min mening være blant klarspråkstilhengernes bitreste fiender.

Stian Hårstad er stipendiat i nordisk språkvitenskap ved NTNU. Han arbeider med utviklinga av talemålet i Trondheim, og har ellers skrevet om ulike sosiolingvistiske og språkhistoriske emner.

14 tanker om “”I forhold til” – den n-te landeplage

  1. Lesarkommentar

    Velkommen i krigen! Vi språkkonsulenter har laget en makro som renser et manus for det unevnelige uttrykket! Rene etniske rensningen, med andre ord. Men det virker like robust som den biologiske tvillingen skvallerkål. Skal vi foreslå oppslag på trikken og i bussen? Månedens preposisjon?

  2. Lesarkommentar

    Jeg har i lang tid følt at jeg har kjempet en ensom kamp, men ser så at jeg ikke er alene om (eller kanskje “i forhold til”) dette likevel. Det er for meg helt uforståelig at journalister og politikere, som har språket som sitt viktigste verktøy, virker helt uinteresserte i om (beklager, jeg mener “i forhold til om”) budskapet de kommer med er tydelig eller ikke. Jeg har også en mistanke om at folk flest synes “i forhold til”, som spres rundt i setningene, høres fornuftig ut, men de skjønner ikke helt hva det betyr. Kanskje vi må innse at kampen er tapt og at vi må innføre den nye universalpreposisjonen i ordboken, men da burde den vel skrives som ett ord – “iforholdtil”. Kristin Halvorsen, nå må du ta affære med (“i forhold til”) alle “iforholddustene” der ute, og gjøre noe med (eller var det “i forhold til”?) dette!

  3. Lesarkommentar

    Meget bra.
    I mange møter og faglige samtaler (jeg er sosionom), misbrukes uttrykket på det groveste. Som deg antar jeg også at synderne selv synes at det høres fornuftig ut. Nesten like irriterende som at alle kommentatorene i fotball VM snakker om “kliniske” avslutninger.

  4. Lesarkommentar

    Helt enig med deg – jeg har lenge irritert meg over det samme, og mener “om” holder lenge i de fleste situasjoner!

  5. Lesarkommentar

    waaat,. hva er dette for en ting å irritere seg over?? slutt å bry deg om slike ting så gjør du deg selv en enorm tjeneste

  6. Lesarkommentar

    Men å bry seg i forhold til at noen andre bryr seg i forhold til slike ting, er derimot å gjøre en tjeneste i forhold til seg selv?

  7. Lesarkommentar

    Så utrolig bra at noen tar opp denne EKSTREMT irriterende lingvistiske kreften som tvinger deler av det norske språket i kne.
    Det er nesten like irriterende som den enormt store graden av helt bevisstlöse orddelingsfeil (särskrivninger) som en kan se nå til dags.
    Den beste valgkampkampanjeparollen i Sverige denne höste stod Moderaterna for: Vill vi ha en grund skola eller en grundskola (vil vi ha en grunn skole eller grunnskole). Genialt!

  8. Lesarkommentar

    Eg må nok vedgå at eg er ein av dei som nyttar dette ordet feil. Kan det vere at det er vanskeleg fordi eg blandar bokmål og nynorsk? “Høve” er vel eit ord som kan nyttast i langt fleire høve enn “forhold”. Kan ein til dømes seie “lovendringar i høve til ormebehandling hjå hund”, eller er eg heilt på jordet i høve til høve?

  9. Lesarkommentar

    “Forhold” på bokmål kan heita “forhold” på nynorsk. Mange tradisjonsmedvitne nynorksbrukarar vil likevel helst la “tilhøve”, “høve” og “vilkår” til saman dekkja forhold av ymse slag.
    “Høve” har, som du seier, fleire tydingar attåt ”forhold”, mellom anna ”anledning” og ”tilfelle”. Ein kan såleis seia ”i høve” for ”i anledning” og ”i det høvet” for ”i det tilfellet”. Kanskje det er det som forvirrar? Men dette er noko heilt anna enn ”i forhold/høve TIL”. Vi har rett nok registrert at nokon har teke i bruk kortversjonen ”i høve” (utan ”til”) i nett denne tydinga. Kanskje hunden ligg gravlagd her?
    I alle fall: Det som gjeld i ”i forhold til” på bokmål, gjeld ”i høve til” (og ”i høve” i same tyding) på nynorsk. Stort sett er det uråd å kalla “i forhold/høve til” feil. Spørsmålet er snarare om det finst betre eller i alle fall greie, innarbeidde formuleringar frå før. Og det gjer det oftast.
    ”I forhold/høve til” tek over på tre store område:
    * som universalpreposisjon i staden for “til”, “for”, “i” ofl., ikke minst “overfor”
    * som tekstbinding i staden for “når det gjeld”, “i samband med”, “med tanke på” ofl.
    * ved jamføring (til dømes “mykje i forhold til” i staden for “meir enn”)
    I Nynorskordboka står det til dømes ”vere stor i høve til alderen”, men vi held ein knapp på det innarbeidde ”stor for”, med ein enkel preposisjon. I Bokmålsordboka finn vi berre dette dømet på jamføring: “resultatene står ikke i forhold til innsatsen” (= i høve til). Det er heilt greitt (sjølv om ”svarar ikkje til” kanskje er like godt). Ofte finst det likevel klårt betre uttrykk til jamførande bruk. For noko stuttare og greiare enn “enn” finst vel knapt i språket? “Ein elefant er (mykje) større enn ei mus” er etter vårt skjøn betre enn ”stor i forhold/høve til”.
    Men det finst døme på at ”i forhold til” og dermed ”i høve til” er den beste preposisjonen eller det beste jamføringsuttrykket. Sidan det femner om alle dei andre omgrepa (i, på, under, ved osv.) på ein gong, er det ideelt når (til)høvet mellom to eller flere ting er ubestemt. Det beste dømet på slike opne formuleringar er spørsmål, til dømes: “Kor stor er a i forhold/høve til b?” (proporsjon) eller “Korleis står a i høve/forhold til b?” (relasjon)
    Dine døme er “lovendringar i høve til ormebehandling hjå hund” og ”på jordet i høve til høve”. Feil er det ikkje. I det fyrste tilfellet leiter ein fåfengt etter ein innarbeidd, spesialisert preposisjon på nynorsk (t.d. ”lovendringar for”), og på bokmål er det nok her dei altfemnande ”angående/vedrørende” som gjeld. Godt innarbeidd i all norsk er likevel ”som gjeld”. I det andre dømet ditt er ”høve” òg så vidt og ubestemt at ingen preposisjon høver (”på jordet om” finst vel ikkje), og det er lett å forstå kvifor du har valt ”i høve til”. Tradisjonelt ville ein likevel sagt ”når det gjeld” (eller på bokmål òg ”angående”).

  10. Ragnhild

    La meg undres over behovet for å slå fast at “i forhold til” betyr “sammenlignet med”.
    Om en kan si at noe er feil eller riktig når det gjelder bruken av dette uttrykket, hva er konklusjonen til språkrådet i tilfellene der “i forhold til” erstatter “når det gjelder” eller “med tanke på”?
    Veldig så ofte hører jeg (uten noen ekstra fornuftig tone) setninger som:
    “Jeg synes det er urettferdig, sånn i forhold til forutsetningene de har for å …”
    Her betyr “i forhold til” “med tanke på”, og det kjennes i det heile tatt ganske logisk. For eksempel kunne det vært sagt: “Jeg synes det er urettferdig, sånn når jeg relaterer det jeg snakker om til forutsetninger og den slags, eller altså, jeg tenker på slektskapet mellom urettferdigheten jeg nettopp nevnte og forutsetningene…”
    For å si det krunglete.
    Hadde jeg måttet gjette, uten forkunnskap, er det slik jeg ville tolket “i forhold til”. Ei slik tolking er kanskje tydeligere i “i forholdet til”.
    Men det klart jeg er enig i at all bruk av uttrykk med flere betydninger (om en tar hensyn til alle egenskaper vi visst tillegger “i forhold til”) fører til uklarhet. Det frustrerer jo.

  11. Kjell Wold

    Verste bruk av «i forhold til» jeg har hørt:
    Min niese går på Blindern i forhold til statsvitenskap

  12. Stian Wendelborg

    Dette innlegget gjorde meg lykkelig og gjenopprettet min tro på språk som et effektivt kommunikasjonsmiddel mellom oss mennesker.

    Språkkonsulentenes makro er å anse som lagt inn i samtlige av mine tekstbehandlingsprogrammer.

Det er stengt for kommentarer.