Mye forholdisme i det nye planverket

Språkteigen er et kjekt program, og i fjor hadde de et program om arbeid med enklere språk i staten. “Hun observerer at kansellispråket er på vei ut, men at vi i stedet har fått lange, innvikla setninger med moteord som ‘fokus’, ‘perspektiv’ og ‘i forhold til’”, sto det i programomtalen da Margrethe Kvarenes i Språkrådet var gjest.

Nysgjerrig som jeg er, har jeg sett på hvordan de nye nasjonale retningslinjene for de nye grunnskolelærerutdanningene klarer seg. Jeg fant 9 treff på “fokus”, 37 treff på “perspektiv” og 14 treff på “i forhold til” i retningslinjene for 1-7-utdanningen – et dokument på 76 sider. Her er treffene på “i forhold til” i 1-7-utdanningen:

* “Retningslinjene er utfyllende i forhold til forskriften og skal være førende for institusjonenes programplaner.”
* “Lærere må kunne tilpasse opplæringen i forhold til mangfoldet i elevgruppen.”
* “Gjennom utdanningen skal det tilrettelegges for progresjon i forhold til forventet læringsutbytte tidlig i studiet.”
* “Studenten kan vurdere skolen i forhold til samfunnsmandatet.”
* “Studenten kan anvende fagkunnskap didaktisk og reflektert i forhold til gjeldende læreplan for grunnskolen og kritisk vurdere egen undervisning.”
* “Studenten kan reflektere over egen læring og praksis i forhold til etiske grunnverdier og skolens ansvar for barn og unges personlige vekst.”
* “Studenten har forståelse for betydningen av læringsfremmende vurdering, også sett i forhold til utvikling av de grunnleggende ferdighetene på barnetrinnet.”
* “Studenten kan kritisk vurdere egen faglige praksis i forhold til gjeldende læreplan i engelsk for grunnskolen og gjennomføre et utviklingsorientert og praksisrettet fordypingsprosjekt.”
* “Studenten kan reflektere over egen læring og praksis i forhold til etiske grunnverdier og skolens ansvar for barn og unges personlige vekst i et historisk perspektiv”
* “Studenten skal få erfaring med varierte arbeidsmetoder og ulike materialer som gir læringsutbytte i forhold til kravene i gjeldende læreplan for 1. – 7. trinn i grunnskolen.”
* “Gjennom studiet skal studenten videreutvikle egen praktisk ferdighet i faget og få erfaring med et utvalg av materialer og arbeidsmåter som gir læringsutbytte i forhold til læreplan for grunnskolen med særlig vekt på barnetrinnet.”
* “Studenten kan være en god rollemodell for elevene i forhold til ulike kulturelle og sosiale måltidskontekster.”
* “Faget skal vise at naturvitenskapelige og teknologiske vurderinger gjøres i forhold til etiske verdier og idealer.”
* “Studenten kan kritisk vurdere egen faglige praksis i forhold til gjeldende læreplan i samfunnsfag i grunnskolen.”

Ikke alle disse er like ille. Men når det for eksempel sies at “Studenten kan være en god rollemodell for elevene i forhold til ulike kulturelle og sosiale måltidskontekster”, betyr det da at studenten skal være en bedre rollemodell for elevene enn ulike kulturelle og sosiale måltidskontekster? Eller har man kommet i skade for å bruke “i forhold til” der man burde ha brukt “relatert til” eller rett og slett “i”?

Et “perspektiv”-eksempel til slutt: “I emnet arbeider ein vidare med dei åtte fagemna, samstundes som ein går nærare inn i nokre av dei og/eller arbeider med dei i eit særskilt perspektiv.” Hva er forskjellen på å gå nærmere inn på noen av dem og å arbeide med dem “i et særskilt perspektiv”?

Bjørn Smestad er lærerutdanner i matematikk ved Høgskolen i Oslo og interessert i språk. Han har bloggen Lærerutdanneren Bjørn.

En tanke om “Mye forholdisme i det nye planverket

  1. Lesarkommentar

    Ein førespurnad om tekstanalyse av ein setning i ein læreplan gav meg mykje. Kva medlemane i norskgruppa i Del&Bruk skreiv kan du lesa her.
    Du har vist, Bjørn, at uklårt språk er regelen. Kva kan me gjera? Eg meiner alle læreplanar må ha eit kommentarfelt. I kommentarfeltet kan ein skriva: forstår ikkje, kvar er subjektet?, det er lov å setja punktum og så bortetter. På det det viset kan ein håpa på at bytokratispråket klårnar.

Det er stengt for kommentarer.