Betydningen av å skrive rett

Jeg har gleden av å henge ut folk som skriver feil. Det er ikke for å gjøre narr av noen, men for å belyse utfordringen vi står overfor.

I all min frustrasjon over folk som til stadighet skriver feil, tok jeg og min gode kamerat initiativet til å opprette en blogg. Denne kalte vi Orddelingsmafiaen, og den hadde et ganske enkelt formål. Vi skulle legge ut bilder av folk som skriver feil, i all offentlighet. Og folk skriver feil i de underligste sammenhenger.

Da jeg fikk min invitasjon til å gjesteblogge her på Klarspråk.no, fant jeg denne setningen: «Legg inn ein kommentar: E-post adressa di blir aldri publisert eller frigitt. [...]». Og det er akkurat det jeg snakker om. Som du sikkert har skjønt, dreier Orddelingsmafiaen seg hovedsakelig om såkalte orddelingsfeil (eller særskrivingsfeil og orddeling med linjeskift-feil, hvis man skal være korrekt).

Det er veldig mange som gjør denne typen feil. I vårt tapre forsøk på å samle forskjellige eksempler har vi kommet en rekke forskjellige steder hvor det deles ord. De morsomste er utvilsomt butikkskilt. Ja, at en lekebutikk har «Rulle sko» til 299 kr er jo et godt eksempel. Det kunne vært greit om det bare hadde vært en enkeltstående tabbe, hvor den aktuelle personen glemte bindestreken denne gangen, men vi ser det så altfor ofte, overalt.

Men det begynner med en gang å bli verre når Institutt for statsvitenskap kan vise veien til klasserommet for «Sosial antropologi». Eller når statskanalen NRK kan melde at to «15 åringer» er savnet. Det er her følelsene mine begynner å svinge. Jeg blir litt lei meg og litt frustrert over at det er mulig å gjøre så grundig feil. Og tanken på at det sannsynligvis er brukt store penger på å trykke disse åpenbare feilene, gjør meg oppgitt.

Det handler ikke om at det kanskje er et mellomrom for mye eller en bindestrek for lite. Det handler om at det er feil. Det er viktig når man skal kommunisere, særlig i staten. Rett språk er viktig for å bli tatt alvorlig og bli oppfattet som en redelig aktør.

Når jeg snakker med både privatpersoner og journalister om dette problemet, hender det at de spør meg om det ikke er en naturlig utvikling av språket, dette med orddeling. Jeg mener det handler om holdninger til språket vårt, og om latskap. Det er lett å skylde på engelsk i dette tilfellet, hvor man deler sammensatte ord i hytt og vær. Eller det handler om tekstbehandlingsprogrammene våre (Word etc.) som ikke forstår seg på sammensatte ord og ønsker å dele dem. Tekstbehandlingsprogrammer kommer som oftest fra engelsk. Skal vi virkelig ha et språk som er så påvirket og forandret av et annet språk på grunn av latskap?

Nei, det skal vi ikke ha noe av! Det er derfor viktig at du som skriver, du som skal kommunisere med andre, skriver korrekt og står fram som et godt forbilde og skriver korrekt. Så slipper i alle fall jeg å henge deg ut …

Petter Holstad er en ungdommelig ildsjel som er lidenskapelig opptatt av det norske språk og driver nettsiden Orddelingsmafiaen på www.orddeling.net.

15 tanker om “Betydningen av å skrive rett

  1. Lesarkommentar

    Hei,
    Først må jeg si at jeg er helt enig med deg! Skrivefeil forstyrrer lesingen min, og spesielt orddelingsfeil er utrolig irriterende. Og ja, ganske morsomt. I kantina på Norges handelshøyskole i Bergen står det en lapp like ved luka i isbitmaskina: “Is biter”. Det er nesten så man blir redd for å stikke hånda inn der!
    Likevel; jeg har tenkt på hvordan språket utvikler seg hele tiden. Hva om orddeling er i ferd med å bli normalt?
    Jeg synes jeg husker å ha lest i Språknytt for lenge siden at orddeling faktisk iblant gjøres bevisst som en markedsføringsstrategi. Når en potensiell kjøper går forbi et skilt på gata eller leser en annonse, får hun eller han lettere med seg et langt ord som grønnsaksbuljong når det står grønnsaks buljong. Hvis dette er viktigere for salget enn betydningen av å skrive rett, er det ikke rart at orddeling er så vanlig.
    Kanskje vil denne skrivemåten bli akseptert som en konsekvens av kjøpepsykologi og markedsføringsstrategi?
    Ikke vet jeg! Jeg bare lurer.

  2. Lesarkommentar

    Strålende artikkel. Selv blir jeg stresset av orddelingsfeil.
    Kan du ikke starte en gruppe på Facebook hvor du samler likesinnende og så tar vi alle et nasjonalt krafttak mot orddelingsfeil Jeg melder meg asap!

  3. Lesarkommentar

    Hei. Jeg blir også oppgitt av stavefeil hos folk som ikke har lov å gjøre slike feil, utdanningsinst, det offentlige, osv.
    Men jeg klarer ikke å la være å påpeke at du har en litt irriterende feil i denne artikkelen. Du har glede av å henge ut folk, eller aller helst du føler glede ved å henge ut folk… Altså, man har gleden av å gjøre noe, f.eks presentere noe, men har glede som i en følelse man har. Skjønner?:) Det kan være jeg tar feil…

  4. Lesarkommentar

    Bra å se at unge folk engasjerer seg i dette! Fortsett å spre ordet! Det jeg synes er viktig å understreke er ikke bare at det er en skrivefeil å dele opp sammensatte ord; det endrer jo ofte med total, utilsiktet meningsendring. Jeg møter nemlig på en del folk som mener at man ikke trenger å bry seg med å rette opp noe bare fordi noen har bestemt at noe er feil. Men det dreier seg om så mye mer (det kunne jeg har skrevet MYE om)! Det er frustrerende at folk ikke skjønner dette.

  5. Lesarkommentar

    Jeg kan jo for så vidt svare på alle kommentarene hittil.
    Eva: Det er akkurat det jeg frykter, at orddeling er i ferd med å bli normalt. La oss ikke håpe det. Men at orddeling brukes som en markedsføringsstrategi er en interessant bemerkning. Jeg skal ta det med videre neste gang jeg snakker om orddeling.
    Samir K.: Det er kanskje en dårlig formulering fra min side, men du må på ingen måte tro at jeg egentlig føler glede ved å henge ut folk på den måten.
    Siv: Ja, du har helt rett i at det ikke bare er en skrivefeil. Jeg møter også på en del mennesker som mener man ikke trenger å bry seg om dette. Når jeg prøver å snakke fornuftig med de, bryr de seg som regel ikke. Sukk.

    1. Lill Andreasen

      Jeg ville skrevet *Når jeg prøver å snakke fornuftig med DEM, bryr de seg som regel ikke*, men ingen kan være perfekte. :)

  6. Lesarkommentar

    Godt å diskutere disse sakene – viktig å opparbeide en kritisk sans for språket for å drive med god informasjon. Men jeg må også komme med en bemerkning – det heter vel å bli tatt på alvor – ikke å bli tatt alvorlig? Det er noe ganske annet tror jeg…

  7. Lesarkommentar

    Svartenesta i Språkrådet har svart på spørsmålet til Snat:
    “Slik eg oppfattar det, kan dei to utsegnene stort sett nyttast om einannan i dag, men likevel slik at det kan vere ein nyanse. Vi må i alle fall rekne med minst to ulike tydingar her.
    I Nynorskordboka finn ein under ”alvorleg” i tyding 1 – ’verkeleg, ærleg’ – brukseksempelet ”ikkje ta ein alvorleg”. Etter oppføringsmåten i ordboka skulle dette tyde ’ikkje tru at den andre verkeleg meiner noko som er sagt eller gjort’. Ei slik tolking av uttrykket får støtte i Norsk Riksmålsordbok, som seier at ”ta en alvorlig” tyder ’ opfatte ens uttalelse ell. handlinger som virkelig ment, ikke bare som spøk’. Her dreier det seg altså om korleis ein oppfattar for eksempel ei utsegn frå nokon.
    Norsk Riksmålsordbok nemner under ”alvor” også uttrykksmåten ”ta i alvor”, men viser berre til ”ta alvorlig”, slik at dei to må tyde det same etter denne ordboka. Og her heiter det altså ”i alvor”.
    Når det gjeld ”ta på alvor”, er dette ein nyare frase, der ”på” nok kjem inn frå svensk (svenske ordbøker nemner ”ta n-t på allvar” under oppslagsordet ”allvar, utan forklaring, men i tydinga ’uppriktig inriktning på väsentligheter’)”. Den einaste nyare norske ordboka som har med frasen, er ”Norsk ordbok med 1000 illustrasjoner”, der ”ta noe(n) på alvor” blir forklart som ’ta noe(n) høytidelig’.
    Vi har altså å gjere med desse tydingane av ”ta alvorleg / på alvor”:
    a) oppfatte noko som alvorleg meint
    b) ta noko(n) høgtideleg, rekne med noko(n) som seriøs(t) (ein nyutvikla tyding, kanskje påverka av engelsk ”take someone seriously” brukt på same måten)
    Eg har spurt fleire av kollegaene mine, og det er ulike syn på om dei to frasane (alltid) tyder det same. Det er faktisk også ulike meiningar om kva for eit av dei som helst tyder ’oppfatte noko som alvorleg meint’ – enda ein vel ut frå tradisjonen i ordbøkene skulle tru at dette helst var varianten ”ta alvorleg”.
    Dette var eit vanskelegare spørsmål enn det kunne sjå ut til – og svaret blei da heller ikkje heilt eintydig.”

  8. Lesarkommentar

    Min teori om dette, er globaliseringen og hvordan engelsk stadig nærmer seg folks førstespråk. For på engelsk deles ordene slik som du frustrerer deg over. Det heter bl.a. “Donkey boy” eller evt. “Donkey-boy” og ikke “Donkeyboy”, som i navnet til det norske “Askepott-bandet” fra Drammen alle snakker om for tiden, for å nevne ett eksempel. Men det er min teori….
    Mvh.,
    Marius

  9. Lesarkommentar

    Til Petter H.: Det heter da “snakke med dem”, ikke som du skriver “snakke fornuftig med de”? Stein i glasshus? Eller kanskje heller “Petter i drivhus?” — nå i disse kullstoff-tider, mener jeg…

  10. Maria

    Her snakkes det om å skrive rett. Mye mulig du er opptatt av å skrive rett. At du da altså ikke skriver skjevt. Om du mener det er vitkig å skrive RIKTIG norsk skriver du faktisk ingenting om. Ordene rett og riktig er meget forskjellige adjektiver med helt forskjellige antonymer. Det er mye mulig dette Språkrådet nå har legalisert denne ulumskheten, de er jo kjent for å snu kappen etter vinden. Når mange nordmenn plutselig brukte ordet «enda» der det opprinnelig kun var korrekt å bruke «ennå» bestemte jo Språkrådet seg for å legalisere dette. Sylfest Lomheim mente jo at slike sproglige feil ikke var feil. Han kalte det sproglig utvikling. Kanskje å bruke rett i sammenhenger der det erstatter riktig er tillatt i Språkrådets øyne. Men de fleste uavhengige, som er opptatte av sprog, vil fortsatt se på det som upassende og feilaktig.
    Og dersom noen skulle poengtere dette senere kommer jeg dere i forkjøpet; Ja, jeg skriver riksmål og bruker noen mer konservative former. Det er min fulle RETT i den private sfære. Her kom vi også over en sammenheng der det var RIKTIG å bruke ordet «rett».

  11. Empirivennen

    Betyr dette at det ville være rett (eller riktig?) og rimelig å kalle rettskrivning riktigskrivning?

    Et ord kan ha flere betydninger. Et land kan «sogar» ha flere «sprog». Verden er et komplisert sted.

  12. Mons

    Du skriver: «Vi skulle legge ut bilder av folk som skriver feil, i all offentlighet.» Da trodde jeg faktisk at dere la ut bilder av folkene, ikke plakatene.. Hehe..

Det er stengt for kommentarer.