Snakker du Støre-norsk?

Opplever du at vi har en krevende utfordring?
Det gikk opp for meg mens jeg så på Paradise Hotel på TV3. Deltakerne viste en imponerende evne til å trekke opp det kunstige skillet mellom oppførsel i en vanlig sosial setting, og oppførsel i møte med en intervjuer og et kamera.

Plutselig ble Carl – som i sekvensen før hadde lett etter et klesskap hvor han kunne ha sex med Tine – statsmannaktig og avmålt i formuleringene. Høflig, som om han var redd for at noen skulle kunne ta ham for en sleivete kommentar.

Det hørtes ut som om språket til Jonas Gahr Støre, med signalordene «krevende», «utfordring», «opplever», hadde seget inn gjennom porene i den oljete, brune huden og nå dannet et språklig skjold mot offentligheten.

Språket er alltid i utvikling, og det er gøy å se på hvordan det forandrer seg. I mange år har vi hørt snakk om kebab-norsk – men Støre-norsk må nå være en minst like dominerende nyvinning.

Utenriksministerens kattemyke formuleringer, skreddersydde forbehold og smurt med sporadiske, inderlige betraktninger, er blitt et ideal. Opphavsmannen framfører det så overbevisende at han flere ganger er målt til å være landets mest populære politiker.

Det som blir rart, akkurat som når hvite nordmenn snakker kebab-norsk, er når vanlige folk begynner å snakke som Støre. For litt siden var det et dødsfall som ble mye omtalt i mediene, der en i familien uttalte at saken var «krevende». Det var den selvfølgelig. Men hadde det skjedd for ti år siden, ville den kanskje vært «vanskelig». Kanskje til og med «trist» eller «slitsom».

Med all respekt for både omstendighetene i denne saken, og i andre der det kan være fristende å gripe til trygge formuleringer for å verge seg mot omverdenen – er det verdt å minne om at språk er mote. Og mote er gjennomsiktig, den er forbigående og mister fort sin kraft. Å beherske språklige moter kan gi en økt følelse av autoritet, men vil i realiteten ofte ha motsatt effekt.

Men å bevege seg utenfor sporet er risikosport. Retorikkprofessor Kjell-Lars Berge var før jul innstilt til stillingen som ny direktør for Språkrådet, før styret ble kastet av kulturminister Anniken Huitfeldt fordi de insisterte på Berges kandidatur. Berge hadde blant annet klart og forståelig språk som en av sine fanesaker – men ble kanskje litt for tydelig for ministeren.

I striden om den nettbaserte utgaven av store Norske leksikon uttalte han til Klassekampen: «Huitfeldt slo fast at ingen har monopol på sannheten og at det derfor finnes problematiske sider ved at staten går inn og støtter et leksikonprosjekt. Et slikt kunnskapssyn er ikke bare kvasipragmatisk, det er new age-aktig og fullstendig skandaløst».

De som bruker sine egne ord på en god måte, vil alltid vekke mest oppsikt og engasjement – men styrker kanskje ikke sjansene sine for jobber i framskutte posisjoner. For er det noe vi alle vet, så det dette: Støre-norsk er veien til toppen.

Geir Ramnefjell arbeider som journalist i Dagbladet. Innlegget er tidligere er publisert i Dagbladet.

En tanke om “Snakker du Støre-norsk?

  1. Lesarkommentar

    “Nå skal jeg snart pensjonere meg,” sa læreren. “Nå kan jeg si hva jeg mener.”
    Dette er noe av det tristeste jeg leste i avisene i fjor. Og det tristeste jeg jeg har lest i år, er det som står ovenfor. Ja, jeg har ikke fått det med meg før nå. Kjell-Lars Berge fikk ikke stillingen. Han brukte klarspråk. Klart han skulle ha brukt diplomatspråk, dummingen.
    Nå kan jeg bare sitte å vente på pensjonsalderen. Ingen klarspråkskrivende språkdirektør kommer til å kreve at læreplanene for norsk skole skal være i klarspråk.
    Men hvorfor har norske læreplaner en lesbarhetsindeks på 70 og av og til på 81! UD tester sine presseuttalelser og passer på at indeksen er lav, for eksempel 33, barnebok. Da kan det hende en journalist plukker opp uttalelsen, og skiver om den.
    Er lærere så mye mer leseføre enn journalister? Nei, jeg tror ikke det. Jeg tror hele hemmeligheten med Utdanningsdirektoratets skrifter er at de skal være tåkete. Det er mye rart en kan se i en skydott, hvis en har fantasi. I en tåkedott er det lite annet enn grå graut til å gå seg bort i.
    Kristin Halvorsen og Anniken Huitfeldt, det er krevende å skrive klarspåk. Vil dere være med å prøve?

Det er stengt for kommentarer.