Forfatterarkiv: Einar Høgetveit

Lenger/lengre og ifølge

Jeg takker ydmykt for invitasjonen til å være gjesteblogger på nettstedet til prosjektet «Klart språk i staten». Som dommer tilhører jeg en yrkesgruppe, juristene, som ofte – og dessverre med rette – kritiseres for omstendelig og tungt språk. Min bakgrunn for å si noe vektig om språk er derfor kanskje ikke den beste. Men jeg bruker språket hver dag, og jeg er mer enn gjennomsnittlig opptatt av hvordan jeg formulerer meg.

Språket og reglene om bruken av det endrer seg over tid. En amatør som jeg, med formell utdannelse som er flere tiår gammel, bør vel derfor vise tilbakeholdenhet med altfor bastante uttalelser om riktig og gal språkbruk. Når jeg har fått denne sjansen, våger jeg likevel å trekke fram to tilfeller hvor det – etter mitt syn – stadig gjøres feil, både i aviser og i andre skriftlige framstillinger – også i dommer.

1. I norsk brukes både ordene lenger og lengre. Noen bruker bare lengre, for liksom å være på den sikre siden. Men begge ordene forekommer, og de har forskjellig betydning og bruksmåte. Noen mener lenger knytter seg til tid og lengre til avstand. Men det er ikke riktig.

Lengre er komparativformen av adjektivet lang. Det heter: En lang gutt, men en lengremann. Eventuelt som predikatsord: Gutten er lang, men mannen er lengre.

Lenger er på sin side komparativformen av to adverb, nemlig langt og lenge. Det heter: Han kastet langt, men hun kastet lenger. Og: Filmen varte lenge, men teaterstykket vartelenger.

Begge ord kan selvsagt forekomme i samme setning: Etter en lengre (adjektiv) pause fortsatte filmen, som varte lenger (adverb) enn annonsert.

2. Ifølge kan både skives i ett og i to ord (i følge). Men det er ikke likegyldig om man velger det ene eller andre.

Ifølge i ett ord er en preposisjon og er den vanligste bruksmåten. Det heter: Ifølge dagens aviser blir det pent vær i morgen.

Men i følge kan altså også forekomme i to ord. Da er følge et substantiv som i: Han kom i følge med meg.

Denne bloggen er vel ikke av de mest leste, og det er under enhver omstendighet usikkert hvor stor påvirkningskraft et slikt innlegg har. Jeg må nok være innstilt på at jeg kommer til å ergre meg over at det gjøres feil på disse områdene også i framtiden. Men jeg takker uansett for denne anledningen til å gi utrykk for noe jeg har på hjertet.

Einar Høgetveit har arbeidet i Økokrim og er nå dommer i Borgarting lagmannsrett.