Forfatterarkiv: Kirsten Hemmer

Om deling av kunnskap og deling av ord

– Statstilsette skal skrive så folk forstår. Eit demokrati kan ikkje fungere viss ikkje folk forstår informasjon frå det offentlege, sier Grande Røys. Godt sagt. I mitt arbeid som språkkonsulent kan jeg bare omskrive litt:
– Alle skal skrive så lesaren forstår. Kunnskapen kjem ikkje ut viss ikkje lesaren forstår det du skriv.

Hvor god leser må du være for å få mening ut av dette ordet:
liveov-
erføringer
Du skal være en ganske trent leser for å hente mening ut av dette ordet når du er inne i arbeidet med å kode mening ut av en setning og et avsnitt.

Jeg oppfatter meg selv som en avansert leser, men selv jeg har problemer med å identifisere enkelte ord når de deles f.eks. i avisspaltene. Hva da med lesere som er alt annet enn avanserte? Hva skjer med leseforståelsen? Etter min oppfatning er dette et alvorlig problem og en udemokratisk utvikling. Skal teknikken/økonomien skvise ut store lesergrupper fra skriftmediene? For hvilke andre grunner er det til å la være å legge inn systemer som behandler ord som meningsenheter og ikke som en samling datategn?

I seks år arbeidet jeg i et forlag som utgir bøker for grunnskolen og for høyere utdanning. Den siste oppgaven før et manus gikk i trykken, var å gjennomgå orddelingene. Med leseren i tankene – alder, modning, nivå og trinn – ble hvert tilfelle vurdert. Ingen ord skulle deles ved sideskift, for eksempel. Må leseren bla om for å finne resten av ordet gra-,
og det på neste side står våpning, tror jeg det er mange som får en solid stopp i leseflyten.

Jeg synes jeg hører motargumenter allerede, men nei, det tok ikke lang tid. Et par-tre timer, kanskje. Så mye kostet det altså å gjøre boken tilgjengelig for lesere på flere nivåer.

Retteprogrammer med orddelingsfunksjon skal kjøpes og læres (!) for å spare inn denne kostnaden. De skal eliminere korrekturrunder og feilretting, og gi betydelige tidsbesparelser ved tekstproduksjon og redigering, reklameres det med. Jeg gjør meg mine tanker. Og jeg blar tilfeldig i aviser og bøker som ligger rundt meg:
na-
turvitskaplege og teknologis-
ke fag
tidsho-
risont
mar-
knadsrett
fol-
keopinion
trap-
pegelenderet
en-
keltbutikker
be-
stefar

Det var hensynet til leseflyten. Et annet hensyn er forholdet til bindestreker. Vi lærer om dem at de skal brukes minst mulig på norsk. At vi skal skrive bestefar og ikke beste-far. Da blir jo ikke be-stefar noen god støtte for lærdommen.

På språkrådet.no har de en side om orddeling ved linjeskift. Der står alt om de anbefalte (tillatte) reglene vi kan bruke – med eksempler. Før var ett av eksemplene heliko-
pter. Det har de nå tatt bort. Men stjer-
neskrutrekker er ikke etter min mening noe særlig bedre. Morsomt, ja. Etter reglene, ja. Men ikke leservennlig.

Jeg er som sagt språkkonsulent – frilanser på heltid – og dette er blitt mitt “for øvrig mener jeg at …”.


Kirsten Hemmer driver språkkonsulentfirmaet Stil og struktur og er leder i Norsk foreining for språkkonsulenter.