Forfatterarkiv: Rune Wikstøl

Med Narvestad som språklig drahjelp

The obvious is that which is never seen until someone expresses it simply (Khalil Gibran)

“La oss se på det som moro, en nasjonal dugnad”. På kjent vis slår vaktmester Roy Narvestad an tonen i Skatteetatens ferske informasjonsvideo om ny likningsverdi på boliger. Invitasjonsbrevet har gått ut til nærmere halvparten av landets befolkning.

Vi snakker med andre ord om en formidabel utfordring for en offentlig etat. Her skal en tradisjonelt traust etat få hvermannsen til å måle opp sin egen bolig og holde styr på begreper som P-rom og BOA, for ikke å snake om primær- og sekundærbolig. Vi snakker om begreper som ikke akkurat er dagligdags over frokostbordet – eller når spurte du sist naboen om hvordan helgen i sekundærboligen var?

Opposisjonen har vært krass og Høyre er skeptisk til regjeringens nye “innrapporteringssystem av blant annet boligareal og alder på bolig”. Frp mener regjeringen er ute etter “å plage folk”. En annen gruppe skeptikere er takstmennene, naturlig nok. De mener oppmåling av bolig er fag og derfor må overlates til profesjonelle.

Det var derfor med en smule interesse jeg registrerte at Skatteetaten ikke bare ville nøye seg med en sedvanlig rettleiing à la selvangivelsen, men satse løssluppent og lekent med å engasjere Narvestad fra Tertitten borettslag. Fra mitt journalistiske ståsted bestemte jeg meg for å se nærmere på hvorvidt Roy og Linda klarer å formidle et komplekst budskap uten å pakke det inn i byråkratiske vendinger og juridiske forbehold.

I bakhodet hadde jeg blant annet en artikkel fra Vårt Land (2007) om hvor uforståelig rettleiinga til selvangivelsen var. Her heter det blant annet at språket er “komplett uforståelig”, at det er “skrevet av og for byråkrater” og at “journalister eller pedagoger egentlig burde ha skrevet teksten”.

Hva så med den nye boligbeskatningen? Ifølge Narvestad skal altså oppmålingen gå som en lek, selv om Linda Johansen blir skjelven, minnes geometritimene på skolen og vibrerer som en mobiltelefon bare hun åpner et brev fra det offentlige.

Passiv, substantivsyke og stammespråk er nok til at det vibrerer hos noen hver og kan føre til oppgitt hoderysting. Men dette er det lite av hos Narvestad, som i stedet klarer å smugle inn forståelse av P-rom og sekundærbolig og får hjelp av så vel skattedirektøren som finansministeren. Dermed bidrar han også til å avmystifisere bildet av en grå og byråkratisk etat.

Skatteetaten jobber for tiden med å etablere en språkprofil, hvor det blant annet heter at det er de ansattes ansvar å bli forstått. Det er altså ikke Linda det er noe feil med hvis hun vibrerer, det er den ansatte som ikke har uttrykt seg klart nok.

I profilen heter det blant annet at viktig informasjon skal komme tidlig i teksten, språket skal være moderne, det skal letes etter nye uttrykksformer, titler skal være informative, de ansatte skal henvende seg direkte til leseren ved å bruke du og dere – ja, det er nesten så vi skulle tro vi befant oss i dagbladredaksjonen …

La oss for øvrig sammenligne hva nettopp journalister selv skrev om saken med informasjonen på Skatteetatens hjemmeside. Vi kjører tekstene gjennom enlesbarhetsmåler, som gir et tall (LIKS) på hvor lett teksten er å oppfatte. Og faktum er at brevet mange av oss fikk i postkassen nylig, ikke har nevneverdig høyere indeks enn hva våre største aviser skrev om samme sak. Med andre ord er tekstene tilnærmet like lesbare.

Riktignok ville jeg nok aldri ha skrevet ”I arealet medregnes indre vegger med inntil 0,5 meter tykkelse som ligger innenfor boligens primære del”. Jeg merker Lindas vibrasjoner med en gang og ville nok tatt en telefon til Narvestad, som trolig ville sagt noe sånt som at du ikke skal regne med vegger i boligen som er tykkere enn en halv meter. Men mitt inntrykk er likevel at etaten er på god vei – eller les selv.

Rune Wikstøl er journalist og språkrøkter i NTB og står bak byråets språkside på Facebook. Wikstøl kan også følges på Twitter.