Forfatterarkiv: Stian Hårstad

”I forhold til” – den n-te landeplage

Det er godt mulig jeg er oversensibel og lider av forstørrede petimeter-kjertler, men jeg blir iallfall grenseløst irritert av nordmenns stadig økende ”i forhold til”-misbruk – det som Per Egil Hegge har kalt ”forholdismen”. Når jeg sier økende misbruk, er dette ærlig talt bare en subjektiv oppfatning og ikke noe jeg har empirisk belegg for. Men mitt inntrykk er at frasen ”i forhold til” de siste årene har opplevd større framgang enn brunsneglen og kongekrabben til sammen. Det som i utgangspunktet var en måte å uttrykke en jamføring på, er i ferd med å bli en generalpreposisjon som trenger vekk alle andre preposisjoner, og som i stor grad forvrenger eller tåkelegger det intenderte budskapet. Etter min mening skal ”i forhold til” i brorparten av tilfellene kunne erstattes med ”sammenlignet med” uten at det forandrer meningsinnholdet. Jeg går med på at det finnes noen tvilstilfeller, men grunnregelen min er iallfall at ”i forhold til” hører hjemme i formuleringer der noe sammenlignes med noe annet.

Når adressa.no skriver at ”Ronaldo er en smågutt i forhold til Messi”, er det helt korrekt bruk av sammenligningsfrasen. Det samme gjelder en omtale av ”lysdioders fordeler i forhold til andre lyskilder”. I begge tilfeller står jamføring i sentrum, og da er ”i forhold til” helt på sin plass.

Mer kryptisk blir det når nrk.no bruker overskriften ”Pinleg i forhold til klasevåpen!”. Hvis vi holder fast på at ”i forhold til” uttrykker sammenligning, blir det nærliggende å tro at nyhetsoppslaget handler om en stusslig håndgranat som ikke holder mål. Konteksten forteller oss selvsagt noe ganske annet, men her er ”i forhold til”-bruken under enhver kritikk. Like misvisende er formuleringen på utrop.no om at ”Obama kjører en farlig linje i forhold til terrorister”. Terroristene kjører altså en linje som er mindre farlig enn Obamas? Betryggende eller foruroligende – alt etter som. I begge disse tilfellene av ”i forhold til”-syke ville jeg foreskrevet en liten dose preposisjoner. Et ”om” ville hjulpet i klasevåpen-saken, og hva med et ”overfor” foran terroristene? Men det er også mange andre veletablerte fraser som kan avhjelpe krisen. ”Når det gjelder”, ”med hensyn til”, ”hva angår” og ”knyttet til” vil i mange sammenhenger gi mye klarere tale hvis det får ta over for ”i forhold til”. Se bare her:

”Vi politikere må vise moderasjon i forhold til egne godtgjørelser”, skriver en blogger på rb.no, og går dermed rett i fella. Jeg vil sterkt anbefale ”når det gjelder” som erstatning. Hos senjahundeklubb.com omtales ”lovendringer i forhold til ormebehandling hos hund”, noe som ville vært mer entydig dersom ”som angår”, ”med hensyn til” eller et lite ”om” fikk ta plassen til ”i forhold til”.

Men det finnes skrekkeksempler som er enda mer papirknitrende og smertefulle: Hva skal en ”i forhold til”-skeptiker si om ”Høringsuttalelse i forhold til utkast til forskrifter” og ”Ny avtale i forhold til betingelser rundt overtagelse”? Språksenteret mitt gisper etter luft og skriker ”OM! Hva er galt med ”om”?”.

Det er ikke lett å si hva nordmenns økende motvilje mot gode, gamle preposisjoner kommer av, men noe av skylda for forholdismens frammarsj kan nok plasseres hos det engelske ”in relation to”. Ord for ord tilsvarer det ”i forhold til”, men den engelske varianten har et mye videre bruksområde, og derfor er de to frasene ekvivalente bare i visse tilfeller. Dét er det åpenbart mange som ikke har klart for seg, og når de omfavner det engelske idiomet og overfører det til norsk, dukker ”i forhold til” opp i høyst utradisjonelle, og ukorrekte, posisjoner.

Jeg liker gjerne å tro at jeg har en generelt liberal holdning til språkets omskiftelighet, men akkurat i dette tilfellet tillater jeg meg å skrike opp om forfall på det mest grinebiterske vis. ”I forhold til”-inflasjonen forstyrrer meningsinnholdet ved å skape unødig flertydighet og uforståelighet, og derfor bør denne utviklingstendensen etter min mening være blant klarspråkstilhengernes bitreste fiender.

Stian Hårstad er stipendiat i nordisk språkvitenskap ved NTNU. Han arbeider med utviklinga av talemålet i Trondheim, og har ellers skrevet om ulike sosiolingvistiske og språkhistoriske emner.