Kategoriarkiv: falske venner

Falske venner i Danmark

Vi er et reisende folk, ikke minst besøker vi gjerne våre naboland. Språkene våre er like – men ikke dess mindre kan vi støte på det språkfolkene kaller “falske venner”, ord som betyr noe helt annet enn på norsk. Som opprinnelig dansk drister jeg meg til å komme med noen tips, så du slipper å komme ille ut under besøket ditt i Danmark.

Da er jeg nødt til å servere denne: En sommer for lenge siden var min danske kusine sykepleier på sykehuset i Elverum. En dag fortalte hun oss noe undrende at hun syntes mannfolkene lo så overdrevent og litt rart når hun gikk rundt og skulle stelle dem i sengene og sa: – Og så løfter vi lidt på ballerne! For oss danske betyr det ordet bare EN ting: rumpeballer. Saken ble oppklart. – Åhh, så forstår jeg hvorfor de grinede, sa min kusine – som heller ikke da var klar over at å grine, som på dansk betyr å le, betyr det stikk motsatte på norsk. Altså er en grinebiter på dansk en som ler ustanselig. Etter det språkfolk har forklart meg, har ” å grine” lett kunnet gå i to retninger, fordi det går på hvordan en ser ut – ansiktet vris uansett ut av vanlig fasong.

Apropos baller, så var jeg selv som ung og forholdsvis uskyldig dansk journalist i Norge utsatt for noe lignende. Det var i hine rolige dager da “pressa” var med ved pjolteren etter at jobben var gjort, og jeg satt i en krets av trivelige skogskarer etter en skogbefaring i Kynnberget, der det ble fortalt historier som ikke akkurat var for sarte ører. Selvfølgelig måtte jeg bidra, jeg også, og tok selvsagt en pen en. Trodde jeg. Den om mannen som var på ball på kroen og ble spurt av damen sin:- Sig mig, sveder De altid sådan på ballerne? – Nej, svarte mannen, – det hænder også jeg sveder under armene.
Det var da det braket løs en utemmet latter blant karene at jeg skjønte at her hadde jeg vært ute hvor jeg ikke kunne bunne.

- Du er snill, sa en søt, liten venninne av meg til min danske gjest, som bød på sjokolade. Han så uforstående på henne, for han var ikke hverken særlig praktisk eller hendig. Men på dansk betyr “snild” akkurat det: Hendig, ha godt håndlag, være nevenyttig. Men “nævenyttig” på dansk er igjen noe helt annet: en som er nevenyttig er rask til å slå seg fram i livet uten hensyn til andre.

Når vi først snakker om å være hendig, er det kort vei til ordet f l i n k. Men sier en danske at “han er en flink fyr”, så betyr det at han er en hyggelig fyr. Det k a n bety dyktig, f.x. i forbindelse med uttrykket “han er flink i skolen”, så de er uberegnelige, disse dansk/norske ordene, som er filtret sammen fra år tilbake. Forøvrig, når ordet hyggelig ble nevnt, så er det noe upresist å si til en danske at han er en hyggelig fyr, ettersom hyggelig mest henspiller på noe stemningsfullt og koselig – en hyggelig stue, en hyggelig stund. Hvis du vil snakke dansk kan du si at han er r a r, for det betyr at han er hyggelig. Men du bør lære ham at rar er noe annet på norsk, så han ikke tråkker i salaten (på dansk spinaten). Det norske er formodentlig det mest “riktige”, ettersom det ligger nærmest det engelske “rare”, som jo betyr sjelden. Mest naturlig for en nordmann er vel å fortelle en danske at han er en kjekk kar (hvis han synes det), men her også kan han tråkke utenfor: “kæk” er å være frisk og freidig, frimodig. Du bør helst heller ikke fortelle en danske at han er en trivelig kar, for dermed har du erklært at han er tykk, med andre ord: han har trivdes, fortrinnsvis med mat og drikke.

Ellers bør kanskje nevnes at en myr på dansk heter en mose; mose heter mos (uttales moss), og en myre er en maur. Uttrykket “ugler i mosen” betyr etter min danske opplæring ulver i myra, for derute holdt nattfolket til og advarte hverandre ved å tute som ulver…

Ja, såmenn. Med det uttrykket er befestet at det er bomsikkert, sånn er det. På dansk er det nølende – tja, jo, det er kanskje noe i det. Det bringer meg inn på at når en danske litt henslengt sier “jo, det er da meget godt”, så mener han det noe betinget. Egentlig at det ikke er særlig godt. Bare så du vet det, for det støter du på ofte. Det gjelder også uttrykket ” det bryder jeg mig ikke om”. Det betyr rett og slett at det liker jeg ikke. Mens vårt ” det bryr je meg ittno om” vel nærmest betyr at det er ikke noe jeg vil befatte meg med, det spiller ingen rolle. Hva mer? Du vet sikkert at mark heter orm, at å kremte heter å rømme seg og altså ikke har noe å gjøre med å flykte og at jakkeslag heter revers og ikke har noe å gjøre med å rygge (bakke). For sikkerhets skyld: Læg betyr ikke legg, men fold. En lægget nederdel er et foldeskjørt…
Du møter sikkert mange flere fallgruver. Men dem får du bare falle i, for nå synes jeg rett og slett (på dansk slett og rett) at jeg ikke kan oppta mer plass.

Forresten, på tampen: ber du i Danmark om en drosje, vil de nok se litt rart på deg, ettersom drosje bare forbindes med hestedrosje.Det danske ordet er det greske taxa.
God tur!

Rise Grønoset har arbeidet som journalist i ca. 50 år, derav det meste av tiden i “Østlendingen” i Elverum. Hun har gjennom årene publisert en rekke artikler og reportasjer i ukeblader, aviser og tidsskrifter og har utgitt bøkene “Øyer i solen” og “Mamma Norden på Capri”.