Kategoriarkiv: fy-ord

Solheim svartelister mystiske midler

Hvordan var det, var vi for eller mot folk i fattige land? Det er ikke lett å forstå når byråkratene snakker om at «målet for arbeidet har vært å bidra til utviklingsagendaen globalt ved å ta fatt på eksklusjon som en mekanisme for å holde folk i fattigdom.»

Og hvilken tulling i byråkratiet var det som fant på å kalle penger for midler?

Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim vil gjøre verden forståelig for folk flest. Med 2400 ansatte er Utenriksdepartementet (UD) en liten verden i seg selv. Ryktene vil ha det til at diplomatene bruker mange ord uten å si noe helst. At vi er vage, sier enkle ting på en vanskelig måte og bruker mange fremmedord og forkortelser.

Det er litt sant. Det er mange vanskelige ord. Solheims stab begynte å samle opp de rareste.

Snakk norsk
Det hele begynte en novemberdag i 2009.

Solheim kalte inn hele UD og Norad til allmøte. Mot slutten kom han til en personlig hjertesak. Han ba alle ansatte unngå fremmedord, forkortelser og tungt fagspråk.

- Skal vi være med i en offentlig debatt, må vi snakke norsk. Legg bort alle forkortelser. EU, FN og USA kan gå, men der går grensa. Vi må snakke og skrive slik at enhver pensjonist eller elev på videregående som er interessert kan forstå det, sa Solheim.

Da nytter det ikke å «bidra til utviklingsagendaen globalt ved ta fatt på eksklusjon som en mekanisme for å holde folk i fattigdom».

Svartelisten
Listen over fy-ord vokser stadig. Det er ord som gjør det vanskelig å huske hvorfor det er viktig å bry seg om det som skjer utenfor Norges grenser. Mange kan enkelt oversettes til vanlig norsk.

Her er fem på topp-listen min: intimidering, diaspora, totaliteten, bilateralisering og prolongering. Men vi har 240 ord til. Så langt.

 

Til og med Språkteigen kom på besøk og fniste av svartelisten.

Enda enklere
Og 25. januar 2010 var vi i gang. Solheim skulle bli enda enklere. NTB klasket til med tittelen Solheim skriver enklere.

UD har alt å vinne på å uttrykke seg klart og begripelig. I 2010 bruker vi 27 milliarder kroner på bistand. Det er viktig at folk skjønner hva pengene går til. Et klart språk hjelper å få budskapet fram. Det er vi sikre på.

Kommunikasjonsrådgiverne i Solheims stab i UD jobber med prosjektet «Enda enklere». Alle pressemeldinger og nyheter om bistand og utvikling skal være lett å lese.

Like enkle som Se og Hør
Vi tester hvor forståelige og lesbare tekster er før de publiseres. Det skjer blant annet ved hjelp av den mest brukte kalkulatoren for lesbarhet (Liks).

Minst halvparten av tekstene skal ha verdien «lettlest» (liks under 40). Det er det samme som tekst i ukeblader. Resten skal ikke være vanskeligere enn «middels vanskelig» (40-50). Det er det samme som tekst i aviser. Ingen tekster skal lenger ha en verdi som er vanlig for tekster fra staten (50-60). Og vi forteller om det i slutten av alle pressemeldinger og nyheter om bistand og utvikling. Se det siste eksempelet her.

Triks med Liks
Liks har sine begrensninger. Den sjekker bare hvor lange ord og setninger er. Den sjekker ikke om teksten i seg selv er god. Men det er et godt verktøy for oss som jobber med kommunikasjon. Sammen med fagfolka sørger vi for at det vi skriver er godt tenkt og riktig. Liks tester hvor lettlest teksten er. Og det gir oss en god oversikt over hvor enkle vi er.

Så langt har vi nådd målet om at ingen tekster om bistand og utvikling er så vanskelige som vanlige tekster fra staten. Faktisk er hele 90 prosent av tekstene like lettleste som iukeblader.

Nynorskandelen er også økt betraktelig. I 2009 hadde UD en nynorskandel på labre 15 prosent. Så langt i år er 57 prosent av nyhetene om utvikling og bistand på nynorsk.


Mystiske midler
Men fremdeles snakker byråkratene om midler. Til og med enkelte politikere slår om seg med disse mystiske midlene.

Vi vil ta andre midler i bruk. Vi vil bruke penger. Vi vil være lett å forstå.

Den eneste som burde være flinkere enn oss er kanskje klarspråkentusiast og barneminister Audun Lysbakken. Klarer han å snakke like enkelt som ei barnebok?

Den siste pressemeldinga fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLID) er «Trygge grenser for barn i barnevernsinstitusjoner». Den er likset til 49, så vidt under grensa for en vanlig vanskelig tekst fra det offentlige. For å være like lettlest som ei barnebok burde den vært halvparten så vanskelig. Tar den blide ministeren utfordringen?

PS:
Solheims rådgivere bruker Liks til å teste hvor enkle tekster er å lese. Denne bloggen har en verdi på 33. Det er det samme som i ukeblader. Les mer om kampen for et enklere språk i staten hos Klarspråk.no.

Ragnhild H. Simenstad er kommunikasjonsrådgiver i Utenriksdepartementet.