Kategoriarkiv: i forhold til

Lir du av «i forhold til»-sjuka?

Lir du av «i forhold til»-sjuka? Vel, du er ikkje åleine. Politikarar, børsmeklarar, næringslivspampar, byråkrattoppar, advokatar, dommarar og andre som burde vita betre, har fått det føre seg at «i forhold til» kan erstatta dei fleste, om ikkje alle, preposisjonar eller adverb.

Språkfeilen spreier seg som ein epidemi, frå dei høgt utdanna i hovudstaden og utover landet. Trass i at mange av misbrukarane dagleg les Aftenposten og Dagens Næringsliv, gjer ikkje visdomsord, åtvaringar og uthengingar frå profilerte skribentar som Per Egil Hegge og Kjetil Alstadheim nemneverdig inntrykk på forholdistane.

I retten presterer advokatar å nytta uttrykket opp til tre gonger i same setning. Eg har spurt meg kva som er gale med «på», «i», «med», «til», «gjennom», «mellom», «trass i», «om», «overfor», «fordi», «i samband med» eller «med tanke på». Eg tykkjer ikkje dette er så vanskelege ord at me ikkje kan halda fram med å bruka dei. Kanskje dei er for enkle for godt utdanna folk?

«Vi betviler ikke noen av de forholdene som har blitt lagt frem i forhold til sikkerhetsbehov som er i forhold til den amerikanske ambassaden», er det protokollert at han som no er andre nestleiar i Venstre og byråd for miljø og samferdsel, sa i ein bystyredebatt i Oslo. Kommentar er vel overflødig.

«Oppsummering i forhold til de fire hovedhensynene» er ei kapitteloverskrift som går att mange gonger i utgreiinga frå det såkalla klagesaksutvalet, NOU 2010:12. Utvalet meinte vel oppsummering av, opp mot eller ut fra?

«Den som reiser saken, må påvise et reelt behov for å få kravet avgjort i forhold til saksøkte» heiter det i tvistelova § 1-3. Lovgjevaren ønskte vel å seia mot eller kanskje overfor den saksøkte?

«Reelt sett står dommer A og B like fritt i forhold til det spørsmål Høyesterett skal prøve som Høyesteretts øvrige dommere», skriv høgsterettsjustitiarius i avgjerda i Rt-2010-939. Han prøvde vel å seia at dei stod fritt i spørsmålet?

«… av de tingene du nevner, vil jeg nok si at det å ta grep i forhold til påvirkningen fra engelsk er det som står øverst på programmet», skreiv den nye språkdirektøren i ein nettprat rett etter at han vart tilsett. Sjølvaste språkdirektøren har vel til oppgåve å ta grep mot påverkinga?

Døma er mange. Men dette bør ikkje vera så vanskeleg. I grunnskulen har dei fleste lært at «i forhold til» tyder «samanlikna med». Dersom ein ikkje kan byta ut «i forhold til» med «samanlikna med» utan å endra meiningsinnhaldet, bør ein finna eit anna ord. Dei 337 medlemmene i fjesbok-gruppa «I forhold til skal KUN brukes til sammenligning!» har i alle fall skjønt det.

Burde ikkje også språkdirektøren, Høgsterett og politikarane snart skjøna det? Sjølv dei høge damer og herrar er ikkje heva over god språkbruk.

Gunnar O. Hæreid er assisterande fylkesmann i Sogn og Fjordane og leiar i Juristmållaget. Han har tidlegare arbeidd som advokat hjå Regjeringsadvokaten.

I forhold til

Det skjer mye rart med språket, og gamle knarker som jeg, som en gang i den fjerne etterkrigstid lærte det meste av det jeg kan om norsk, må bare resignere når sammensatte ord skrives som på engelsk, i to ord og gjerne med stor forbokstav, eller når informasjons- og reklamebransjens utøvere radbrekker alt som en gang var gyldig norsk. De «spisser» budskapet i hytt og vær, og de holder mange slags «fokus», høyt og stort, for eksempel. Dessverre gjelder dette også våre politikere. Deres fokusbruk er tidvis så sterkt i strid med hva ordet egentlig betyr, at det også avslører at det er noe galt med fysikkundervisningen i dagens skole. Min nå avdøde kollega, Arne Skouen, hadde en grei regel: Bruk aldri «fokus». Den regelen har jeg selv prøvd å etterleve. Men jeg erkjenner nå at jeg må tåle at andre bruker det, og gjør fokuset både sterkt og framfor alt bredt.

Ett språkfenomen vil jeg imidlertid bekjempe til min siste dag, og det er det Aftenpostens Per Egil Hegge har døpt «forholdismen». Dessverre er også den i en ekspansiv fase blant språkbrukere. Jeg pleide å si at når du hører et menneske i radio eller fjernsyn bruke «i forhold til» galt, så er det en politiker som snakker. Lenge var det justisminister Knut Storberget. Men han kom seg. I stedet har hans statssekretærer og rådgivere tatt over, og snart er det knapt en statsråd eller stortingspolitiker eller annen myndighetsperson som ikke lider av denne språksyken.

Noen bruker «i forhold til» flere ganger i hver setning, uten at det dreier seg om et forhold mellom to eller flere størrelser. «I forhold til» forutsetter jo en sammenlikning: «I forhold til meg, er han høy». Nå brukes «i forhold til» i stedet for «når det gjelder», «med hensyn til», «vedrørende» og andre. Det er altså mye å velge i, men «i forhold til» bør ikke være blant dem.

Nå ser jeg at «forholdismen» er i ferd med å angripe journalister, også.

Som vanlig kjemper vi språkdogmatikere forgjeves.

GudIev Forr er journalist i Dagbladet. Innlegget stod på trykk i Dagbladet 9. mai i år.

I forhold til fokus

Det er som en epidemi. Mer smittsom enn forkjølelse. Mer langvarig enn kikhoste. Den spres via Dagsnytt 18. Symptomene er tre små ord som puttes inn i enhver sammenheng og gjør ellers kurante setninger om til meningsløst babbel.

Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken (SV) er hardt rammet. Igår forsøkte han å si kloke og velformulerte ting i Stortingets spontanspørretime om mobbing av jødiske barn.

- Jeg reagerer veldig sterkt i forhold til det som er kommet frem når det gjelder antisemittisk mobbing på norske skoler, sa han.

“Reagerer sterkt i forhold til”? Heldigvis finnes det folk som er vant til å tolke politisk vrøvl. De sitter med A4-blokk og blyant og noterer alt som sies i stortingssalen. I det foreløpige utkastet til referat var Lysbakken et par timer senere oversatt til norsk.

“Jeg reagerer veldig sterkt på det som har kommet fram (…),” sto det i referatet.

Lysbakken forsøkte – etter fattig evne – å formidle hva regjeringen gjør for å styrke kunnskap i skolen om jødeforfølgelse.

- Vi legger fokus på dette i forhold til læremidler, sa han.

Kanskje Lysbakken leser konsulentrapporter til frokost.

“Vi fokuserer på dette med hensyn til læremidler,” fornorsket referentene.

Lysbakken snakket om antidiskrimineringsarbeidet i Norge.

- Det skal være effektivt i forhold til alle grupper som utsettes for diskriminering, sa han.

Det skal “være effektivt overfor alle grupper som utsettes for diskriminering,” sto det i referatet.

Lysbakken ble spurt om situasjonen i barnevernet.

- Det er nødvendig å gå tydelig inn, med vilje til å snu steiner i forhold til organiseringen, sa Lysbakken.

Referentene antok at han mente “vilje til å snu steiner når det gjelder organiseringen”.

Tok det aldri slutt? Nei.

- Denne regjeringen handler i forhold til barnevernet, sa Lysbakken.

Skulle han tas på ordet, betød setningen at sammenlignet med barnevernet, så handler regjeringen. Det var neppe det han mente.

“Denne regjeringen handler når det gjelder barnevernet,” oversatte referentene.

Men så: Hurra! Plutselig brukte han uttrykket omtrent slik det er ment.

- Vi har en mangel i forhold til antallet fosterhjem vi trenger, sa Lysbakken.

“Det er mangel på fosterhjem i forhold til det antallet vi trenger,” skrev referentene.

Tilbakefallet kom raskt.

- Kontantstøtten er et særlig problem i forhold til integrering, sa Lysbakken.

“Kontantstøtten er et særlig problem for integreringen,” skrev referentene.

Referentene satt der like pent som de alltid gjør. Men inne i seg må de ha hatt det vondt. Det var et under at de ikke knuste blyanten i forhold til pulten.

Kjetil Bragli Alstadheim er kommentator i Dagens Næringsliv. Han mottok Riksmålsforbundets språkpris Gullpennen i 2010. Artikkelen sto på trykk i Dagens Næringsliv 18. mars 2010. Alstadheim kan følges på Twitter.

Mye forholdisme i det nye planverket

Språkteigen er et kjekt program, og i fjor hadde de et program om arbeid med enklere språk i staten. “Hun observerer at kansellispråket er på vei ut, men at vi i stedet har fått lange, innvikla setninger med moteord som ‘fokus’, ‘perspektiv’ og ‘i forhold til’”, sto det i programomtalen da Margrethe Kvarenes i Språkrådet var gjest.

Nysgjerrig som jeg er, har jeg sett på hvordan de nye nasjonale retningslinjene for de nye grunnskolelærerutdanningene klarer seg. Jeg fant 9 treff på “fokus”, 37 treff på “perspektiv” og 14 treff på “i forhold til” i retningslinjene for 1-7-utdanningen – et dokument på 76 sider. Her er treffene på “i forhold til” i 1-7-utdanningen:

* “Retningslinjene er utfyllende i forhold til forskriften og skal være førende for institusjonenes programplaner.”
* “Lærere må kunne tilpasse opplæringen i forhold til mangfoldet i elevgruppen.”
* “Gjennom utdanningen skal det tilrettelegges for progresjon i forhold til forventet læringsutbytte tidlig i studiet.”
* “Studenten kan vurdere skolen i forhold til samfunnsmandatet.”
* “Studenten kan anvende fagkunnskap didaktisk og reflektert i forhold til gjeldende læreplan for grunnskolen og kritisk vurdere egen undervisning.”
* “Studenten kan reflektere over egen læring og praksis i forhold til etiske grunnverdier og skolens ansvar for barn og unges personlige vekst.”
* “Studenten har forståelse for betydningen av læringsfremmende vurdering, også sett i forhold til utvikling av de grunnleggende ferdighetene på barnetrinnet.”
* “Studenten kan kritisk vurdere egen faglige praksis i forhold til gjeldende læreplan i engelsk for grunnskolen og gjennomføre et utviklingsorientert og praksisrettet fordypingsprosjekt.”
* “Studenten kan reflektere over egen læring og praksis i forhold til etiske grunnverdier og skolens ansvar for barn og unges personlige vekst i et historisk perspektiv”
* “Studenten skal få erfaring med varierte arbeidsmetoder og ulike materialer som gir læringsutbytte i forhold til kravene i gjeldende læreplan for 1. – 7. trinn i grunnskolen.”
* “Gjennom studiet skal studenten videreutvikle egen praktisk ferdighet i faget og få erfaring med et utvalg av materialer og arbeidsmåter som gir læringsutbytte i forhold til læreplan for grunnskolen med særlig vekt på barnetrinnet.”
* “Studenten kan være en god rollemodell for elevene i forhold til ulike kulturelle og sosiale måltidskontekster.”
* “Faget skal vise at naturvitenskapelige og teknologiske vurderinger gjøres i forhold til etiske verdier og idealer.”
* “Studenten kan kritisk vurdere egen faglige praksis i forhold til gjeldende læreplan i samfunnsfag i grunnskolen.”

Ikke alle disse er like ille. Men når det for eksempel sies at “Studenten kan være en god rollemodell for elevene i forhold til ulike kulturelle og sosiale måltidskontekster”, betyr det da at studenten skal være en bedre rollemodell for elevene enn ulike kulturelle og sosiale måltidskontekster? Eller har man kommet i skade for å bruke “i forhold til” der man burde ha brukt “relatert til” eller rett og slett “i”?

Et “perspektiv”-eksempel til slutt: “I emnet arbeider ein vidare med dei åtte fagemna, samstundes som ein går nærare inn i nokre av dei og/eller arbeider med dei i eit særskilt perspektiv.” Hva er forskjellen på å gå nærmere inn på noen av dem og å arbeide med dem “i et særskilt perspektiv”?

Bjørn Smestad er lærerutdanner i matematikk ved Høgskolen i Oslo og interessert i språk. Han har bloggen Lærerutdanneren Bjørn.

Fokus i forhold til språk

Ja, med den overskrifta har du vel alt skjøna kvar dette ber?
På slutten av 90-talet hadde eg i oppdrag å språkvaska eit politisk program. Det var ein lang og dryg tekst om kva avsendaren ville setja i verk. Nokså tidleg i teksten la eg merke til at det skulle setjast ”fokus” på alt mogleg. Det var ”stort fokus”, ”breitt fokus” og eg veit ikkje kva. Først vart eg, som stundom er ein ivrig fotograf, irritert over alt dette fokuset. Og aldri var det ”skarpt fokus”, slik det ville høva seg for ein fotograf. Vel, eg skreid til verket og slo på søkjefunksjonen i programmet, fann 22 førekomstar av ”fokus”. Éin stad fekk det stå att, i resten av tilfella fann eg andre formuleringar. Det var ein fryd å leita i mangfaldet av moglege ord og uttrykksmåtar. Vi kan jo setja søkjelys på, via særskild merksemd, leggja vekt på, prioritera (tenk det, du!), setja øvst og så bortetter.

Sidan 90-talet har mange teke tak i bruken av ordet fokus. Vi har vore irriterte, vittige, kåsert, kva du vil. Utan resultat.

I den seinare tida har nok mange lagt merke til at eit anna språkleg ”virus” breier om seg. Bruken av ”i forhold til” vil mest ingen ende ta. Dette er ei formulering som høver til samanlikning, men no framstår det frå mange munnar som språkleg overflødig søl som ikkje betyr noko som helst. Alt mogleg er ”i forhold til”, det vert nytta framfor alle ledd i opprekning osb. Kvar kjem dette frå? Ikkje veit eg, berre at det irriterer. Det kan vera tale om ei nyhendesending, eit magasinprogram på radio eller liknande. Av og til lagar eg ein liten ordbingo når eg lyttar til Dagsnytt 18. Det tek ikkje lang tid å få bingo på slike formuleringar som ”i forhold til”. Det er mest så eg tek til å sakna ”synergieffekt”…

Set du tann for tunge når du er i ferd med å sleppa ut f-ord som ikkje er rekna for å vera pent språk? Prøv kvar gong desse to held på å spretta ut mellom framtenner og underleppe òg. Eller slettetasten når du skriv…

Har dette noko med klarspråkstematikk å gjera? Det er mogleg det ikkje gjer tekstar, munnlege som skriftlege, særleg vanskeleg tilgjengelege. Likevel gjer det språkhandlinga uklar. Ikkje minst bryt det med ein viktig føresetnad for effektiv kommunikasjon, at lesaren eller lyttaren ikkje skal kjeda seg. Tomheiter og klisjear skaper irritasjon og friksjon for mottakaren.

Norsk språkkultur har ein stor føremon i at vi har to målformer, nynorsk og bokmål. Dette er ein ressurs som er nyttig når ein skal leita etter mangfald i seiemåte og ordtilfang. Eg opplever ofte at bokmålsbrukarar peikar på at dei har likt eit ord eller ei formulering eg har nytta. Dei seier då i same slengen at ”det er så fint på nynorsk” eller ”på dialekt”. Men når ein så ser etter i bokmålsordboka, kan dei same orda nyttast òg i bokmål. Det må bety at vi over tid har snevra inn språkbruksvariasjonen for bokmålet.

Eg finn stor glede i å pendla fram og tilbake mellom målformene, mangfaldet i språket og ulike sjangrar og tradisjonar. Nokre gode nyord kan òg bli til under marsjen. Det dreiar seg då ikkje om å stri med bøyingsformer, men om glede over dei språklege ressursane.

I år er det 125 år sidan Stortinget gjorde det såkalla jamstellingsvedtaket, som førte til at landsmål, seinare nynorsk, vart eit offisielt skriftspråk i Noreg. Tenkte eg skulle feira litt med å byda folk til å leita opp meir av mangfaldet i den norske ordskatten, eg. For eit variert og klisjéfattig språk er ikkje den låkaste nista vi byr dei vi deler tankane våre med.

Berit Rekve er leiar for Mediemållaget og Dei nynorske mediedagane. Til dagleg er ho tilsett som informasjonsrådgjevar i Studieforbundet Folkeuniversitetet. Ho har bloggenMed hatten på rette staden og kan følgjast på Twitter.

Dokumenter for dummies

«Kan de for #¤%! slutte å skrive så #!&%! !%¤&!» Min kollega presset inn ikke mindre enn tre unevnelige ord i den korte setningen han vred ut av seg. Han strevde med en pressemelding fra et departement om en ny lov. Det var umulig å forstå om regelendringen var til det bedre eller det verre for dem det gjaldt. Selv for min kollega som er vel bevandret i offentlige dokumenter.

Kjenn din leser, er det noe som heter. Etter at jeg skrev en kommentar i Dagsavisen om offentlig språk som tåkelegger mer enn det opplyser, ble jeg kontaktet av en leser. Han var lei av å få vanskelige brev i postkassa og mente byråkratiet burde hyre inn språkvaskere med samme bakgrunn som dem brevene var myntet på. Et brev burde ikke få forlate byråkratiet før det var lest og godkjent. En pensjonist forstår bedre hva som er forståelig for andre pensjonister, argumenterte han. Og en student vet antakelig mye om hva som skal til for at andre studenter skal skjønne et brev.

På samme måte som informasjonsavdelinger skriver og leser pressemeldinger myntet på journalister. Riktignok ikke alltid med like stort hell.

Selve prinsippet er enkelt og må følges i seg selv, med eller uten språkvasker: Husk hvem du skriver for. Prioriterer en etat å gjøre dokumenter forståelige for journalister, bør den også kunne gjøre dem forståelige for dem de faktisk gjelder. Fageksperter kommer ofte slepende på lange, vanskelige setninger de mener må med. Bare da synes de innholdet blir presist nok. Men for en utenfra blir setningen blendende uforståelig når den fylles med tunge ord. Og en setning folk ikke forstår, er langt fra presis. Den er meningsløs.

Derfor må fagfolk inngå kompromisser med seg selv når de skriver for andre enn de innvidde. Enkelt kan også være presist, men det krever mye grubling å få et vanskelig budskap ned på papiret med enkle ord. De som ikke klarer å snakke eller skrive forståelig, kan ofte ikke godt nok det de skal fortelle. Jada, det tar tid å skulle gi alle setninger tre-fire omdreininger i hjernen. Men det tar ufattelig mye mer tid om alle andre må ringe og sende e-post for å finne ut hva du egentlig har skrevet.

Papirmøllebestyrerne skal fungere som tolker for oss andre. Da må de bli vaskefolk. De må språkvaske sine egne dokumenter, fordi det er en del av jobben deres. Finn fram Jif og Zalo og skur bort «i forhold til» og passive verb. Støvsug unødvendige ord. Vask deg ned til kjernen i budskapet. Gni fra hverandre lange setninger, poler og sett punktum.

Trine Andreassen er journalist i Dagsavisen. Der skriver hun nyhetsartikler og kommentarer.

”I forhold til” – den n-te landeplage

Det er godt mulig jeg er oversensibel og lider av forstørrede petimeter-kjertler, men jeg blir iallfall grenseløst irritert av nordmenns stadig økende ”i forhold til”-misbruk – det som Per Egil Hegge har kalt ”forholdismen”. Når jeg sier økende misbruk, er dette ærlig talt bare en subjektiv oppfatning og ikke noe jeg har empirisk belegg for. Men mitt inntrykk er at frasen ”i forhold til” de siste årene har opplevd større framgang enn brunsneglen og kongekrabben til sammen. Det som i utgangspunktet var en måte å uttrykke en jamføring på, er i ferd med å bli en generalpreposisjon som trenger vekk alle andre preposisjoner, og som i stor grad forvrenger eller tåkelegger det intenderte budskapet. Etter min mening skal ”i forhold til” i brorparten av tilfellene kunne erstattes med ”sammenlignet med” uten at det forandrer meningsinnholdet. Jeg går med på at det finnes noen tvilstilfeller, men grunnregelen min er iallfall at ”i forhold til” hører hjemme i formuleringer der noe sammenlignes med noe annet.

Når adressa.no skriver at ”Ronaldo er en smågutt i forhold til Messi”, er det helt korrekt bruk av sammenligningsfrasen. Det samme gjelder en omtale av ”lysdioders fordeler i forhold til andre lyskilder”. I begge tilfeller står jamføring i sentrum, og da er ”i forhold til” helt på sin plass.

Mer kryptisk blir det når nrk.no bruker overskriften ”Pinleg i forhold til klasevåpen!”. Hvis vi holder fast på at ”i forhold til” uttrykker sammenligning, blir det nærliggende å tro at nyhetsoppslaget handler om en stusslig håndgranat som ikke holder mål. Konteksten forteller oss selvsagt noe ganske annet, men her er ”i forhold til”-bruken under enhver kritikk. Like misvisende er formuleringen på utrop.no om at ”Obama kjører en farlig linje i forhold til terrorister”. Terroristene kjører altså en linje som er mindre farlig enn Obamas? Betryggende eller foruroligende – alt etter som. I begge disse tilfellene av ”i forhold til”-syke ville jeg foreskrevet en liten dose preposisjoner. Et ”om” ville hjulpet i klasevåpen-saken, og hva med et ”overfor” foran terroristene? Men det er også mange andre veletablerte fraser som kan avhjelpe krisen. ”Når det gjelder”, ”med hensyn til”, ”hva angår” og ”knyttet til” vil i mange sammenhenger gi mye klarere tale hvis det får ta over for ”i forhold til”. Se bare her:

”Vi politikere må vise moderasjon i forhold til egne godtgjørelser”, skriver en blogger på rb.no, og går dermed rett i fella. Jeg vil sterkt anbefale ”når det gjelder” som erstatning. Hos senjahundeklubb.com omtales ”lovendringer i forhold til ormebehandling hos hund”, noe som ville vært mer entydig dersom ”som angår”, ”med hensyn til” eller et lite ”om” fikk ta plassen til ”i forhold til”.

Men det finnes skrekkeksempler som er enda mer papirknitrende og smertefulle: Hva skal en ”i forhold til”-skeptiker si om ”Høringsuttalelse i forhold til utkast til forskrifter” og ”Ny avtale i forhold til betingelser rundt overtagelse”? Språksenteret mitt gisper etter luft og skriker ”OM! Hva er galt med ”om”?”.

Det er ikke lett å si hva nordmenns økende motvilje mot gode, gamle preposisjoner kommer av, men noe av skylda for forholdismens frammarsj kan nok plasseres hos det engelske ”in relation to”. Ord for ord tilsvarer det ”i forhold til”, men den engelske varianten har et mye videre bruksområde, og derfor er de to frasene ekvivalente bare i visse tilfeller. Dét er det åpenbart mange som ikke har klart for seg, og når de omfavner det engelske idiomet og overfører det til norsk, dukker ”i forhold til” opp i høyst utradisjonelle, og ukorrekte, posisjoner.

Jeg liker gjerne å tro at jeg har en generelt liberal holdning til språkets omskiftelighet, men akkurat i dette tilfellet tillater jeg meg å skrike opp om forfall på det mest grinebiterske vis. ”I forhold til”-inflasjonen forstyrrer meningsinnholdet ved å skape unødig flertydighet og uforståelighet, og derfor bør denne utviklingstendensen etter min mening være blant klarspråkstilhengernes bitreste fiender.

Stian Hårstad er stipendiat i nordisk språkvitenskap ved NTNU. Han arbeider med utviklinga av talemålet i Trondheim, og har ellers skrevet om ulike sosiolingvistiske og språkhistoriske emner.

I forhold til at i forhold til …

Noko av det mest fasinerande med den offentlege språkbruken er evna til utviding. Det ligg eit sterkt behov hjå mange for å unngå at teksten blir for kort. Ein må liksom syna at ein er verd lønna si, eller er det kanskje tittelen som skal forsvarast? Me har i årevis smilt av på dåverande tidspunkt for , eller vera heimehøyrande i om å bu iog liknande svulmande uttrykk. Eg har siste fire-fem åra begynt å hengja meg opp i uttrykket i forhold til eller i høve til. Her vraltar ei ny padde inn i språket, og fortare enn padder flest. (Eg veit ikkje eigentleg om ei padde vraltar, men det passa så godt her.) Før var det greitt å skriva eller seia Me må arbeida meir med denne saka. Det blir for tamt i den nye tida. No må me arbeida meir i forhold til denne saka. Heile uttrykket kan altså bytast ut med tre bokstavar, med, verre er det ikkje. Ja, somme gonger kan ein komma ned på éin bokstav: Vi vil ikkje gjera fleire undersøkingar i forhold til denne sakatyder jo eigentleg berre i denne saka.

Når ein, som eg, er særleg oppteken av slike språktrekk, blir det til tider vanskeleg å få med seg innhaldet i nyheitene på grunn av alle forholda. I ein rapport til Kunnskapsdepartementet fann eg 14 i forhold til på ei side. Då blir det ikkje plass til så mykje meir. Den verste varianten fekk eg hjå ein kollega her om dagen. Det var ein assistent i barnehagen som var flink i forhold til små barn. Ja, det skulle berre mangla!

No om dagen høyrer eg korleis dei lokale politikarane har lært seg det nye, fine uttrykket. Sogneordførarane uttalar seg i forhold til media, ikkje til media, som dei sa i fjor. Og det tyt fram, oppatt og oppatt. At dei ikkje høyrer det sjølve.

Somme som skriv nynorsk, likar ikkje forhold, så då skriv dei i høve til i staden. Det blir i grunnen ikkje mykje betre språk av den grunn. Det blir verken god meining eller god nynorsk når me må skrella av så mange ord. Eller kva seier du om denne: Rådmannen uttalte i forhold til pressa at ein no imidlertid må be den enkelte part i forhold til saka å avstå frå ytterlegare sakshandsaming.

Jan Olav Fretland er frå Lærdal i Sogn og har mellom anna vore leiar i Norsk språkråd og i Noregs Mållag. Han arbeider no ver lærarutdanninga i Sogndal.
Foto: NRK Sogn og Fjordane