Kategoriarkiv: minoritetsspråk

På papiret

I høst tilbragte jeg noen måneder på Salomonøyene i Stillehavet for å forske på et lite språk. I to landsbyer på sørkysten av øya Nendö (også kalt Santa Cruz) i Temotu-provinsen bor noen hundre mennesker i små hus. Hovedspråket i disse landsbyene er engdewü, som bare rundt 200 mennesker har som morsmål. De andre i landsbyene og ellers på øya snakker äiwoo eller natügu eller nalögo eller kanskje vaeakau-taumako, språk som de engdewütalende forstår og snakker i større eller mindre grad. Folk er flerspråklige, og i situasjoner med personer fra ulike steder går det stort sett i et av disse nabospråkene, eller i det lokale engelskbaserte pidgin-språket.

Engdewü mister stadig talere. En viktig grunn er at folk gifter seg med folk fra andre landsbyer og øyer. Og ungdommen er ikke så veldig interessert i å bruke det heller. På skolen er det engelsk barna lærer å lese, for ingen leser eller skriver engdewü. For et år siden fikk kirkene i de to landsbyene spørsmål om de ville ta i bruk versjonen av Det nye testamentet som er oversatt til nabospråket natügu i stedet for den engelske Bibelen. Selv om alle forstår natügu godt, var det heldigvis noen som hevet stemmen og ropte nei. I denne sammenhengen utgjør engelsk en langt mindre trussel enn hva natügu gjør. Det ser faktisk ikke ut til at det er noen overhengende fare for at engelsk skal utkonkurrere engdewü i dagliglivet. Natügu derimot, brukes allerede i stor grad, og om det hadde fått enda et språklig område å dominere, så kunne det kanskje greie skyve engdewü bort for godt.

Folk har ikke så stor selvtillit når det kommer til engdewü, som ikke kan skrives en gang. Jeg husker godt de stundene med alvorsprat da de eldre i landsbyen så på meg med sørgmodige blikk: ”Hva vil fremtiden bringe for språket vårt?”

Det bor nesten sju milliarder mennesker i verden. Andelen analfabeter—personer som verken kan lese eller skrive noe språk—har sunket betydelig de siste årene. UNESCO regner med at en femdel av voksne personer i dag—omtrent 776 millioner—mangler grunnlegende ferdigheter i noe skriftspråk. Det betyr samtidig at de fleste kan lese og skrive. Men veldig mange gjør det ikke på sitt eget morsmål, ofte fordi det ikke eksisterer noen ortografi og derfor heller ikke finnes noe som helst å lese på det lokale språket.

Hva som utgjør et truet språk er et sammensatt spørsmål. Det er mye å si om det emnet, men ett punkt på lista er ”det skrevne ord”. Det at et språk får en egen rettskriving, gjør det bedre rustet i møtet med den moderne verden. Folk kan skrive ned stort og smått, og språket brukes i skriveundervisningen i skolen. I tillegg kan det få nye bruksområder som før var forbeholdt det offisielle språket og de andre språkene med eget skriftsystem. Og er teknologien der, er sjansene til stede for at språket blomstrer opp i e-postmeldinger og på internett. Til sammen fører dette gjerne til større språklig prestisje—og om ikke språket kommer helt utenfor faresonen, kan det i det minste ta lenger tid før det er borte.

Det at et språk får et skriftsystem knyttet til seg, vil naturlig nok forandre både språket selv og kulturen det eksisterer i. Denne forandringen er ikke nødvendigvis bare av det gode. Men den kan også bidra til å bevare en spesiell kultur. Og det igjen er et bidrag til opprettholdelsen av et kulturelt mangfold i verden. Dessuten er det mange som rett og slett har et sterkt ønske om å få lese og skrive på sitt eget språk. Mange engdewüer har nok sett med misunnelse på at nabospråkene ikke bare forskes på, men også har fått en ortografi og egne bøker.

Om hundre år kan vi se for oss to scenarier for engdewü. Det første er det triste: Ingen snakker engdewü, og noen ytterst få kan huske det. Natügu og äiwoo og pidgin-språket er det som snakkes. Det andre scenariet er lysere: Ikke bare kan alle lese og skrive engelsk—skolen underviser også i engdewü. Og på kvelden, mens barna spiller fotball og drømmer om å bli like stor som Commins Menapi (han har spilt både i Australia og New Zealand), sitter læreren og de eldre og diskuterer ungenes rettskriving.

Og helt til slutt: Neste gang du står litt fast når du må formulere noe vanskelig på en av våre to målformer, bokmål eller nynorsk, kan du jo tenke over hvor heldig du er: Det du skriver går rett inn i historien som et uutslettelig tidsdokument om deg selv og språket ditt.

Og absolutt helt til slutt: Nettjenesten yr.no ble nettopp introdusert på kvensk, et av de norske minoritetsspråkene. Nok en grunn til å feire!

Anders Vaa er doktorgradsstipendiat i lingvistikk ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo. Han jobber med den grammatiske beskrivelsen av et lite språk som snakkes i to små landsbyer i den mest avsidesliggende provinsen i Salomonøyene i Stillehavet. Anders Vaa er medforfatter av boka “Norsk er et lite språk som er i ferd med å dø ut og andre myter om språk”.
Foto: Sturlason