Kategoriarkiv: nettskriving

Derfor skriver vi tåketekster ingen skjønner

Hvorfor det er lettere å slippe unna med krøkkete, vanskelige og uforståelige tekster enn de som er lettleste og tydelige.

Jeg har utviklet en solid allergi mot tåkeprat i tekster. Jeg møter det ofte. I over 10 år har jeg kurset bedrifter, organisasjoner og det offentlige i nettskriving. En del av jobben innebærer å lese tekster. Mye er bra, men det er også mye som er komplett uforståelig.

Det som stadig overrasker meg, er ikke mangelen på kvalitetssikring når vi publiserer, men hvor mye søppel vi publiserer som faktisk er blitt kvalitetssikret. Dessverre er det slik at det er lettere å slippe unna med en uforståelig og vanskelig tekst enn noe som er skrevet enkelt, klart og tydelig.

Sjekk denne for eksempel:

Varesendinger som ved innførsel til Norge, eventuelt etter godsregistrering, transittering eller forpassing, blir disponert over eller stilt til rådighet for varemottaker uten tollvesenets mellomkomst (tillatelse) i strid med gjeldende bestemmelser om innførsel, transittering/ forpassing, godsregistrering, tollagring og utlevering av varer, og som derfor senere blir fortollet i samsvar med reglene i tolloven §§ 32, 56 eller 57, skal normalt ikke gis preferansetollbehandling selv om tilfredsstillende opprinnelsesbevis blir fremlagt.

Det er publisert og antagelig kvalitetssikret gjennom flere ledd. Det er også helt sikkert korrekt, men likefullt komplett uforståelig. Men hvordan og hvorfor skjer dette? Det er mange grunner. Jeg skal prøve å summere opp noen årsaker:

• Tekster blir sendt på sirkulasjon internt i organisasjonen. Ingen har et tydelig ansvar for å forsvare lesernes interesser.
• Webredaksjonen mangler ofte intern tyngde til å utfordre de med fagansvar.
• For mye som skal publiseres uten at webredaktøren har evne eller mandat til å prioritere hva som er viktig.
• Kvantitet er mer synlig enn kvalitet når webredaksjonen skal forsvare hva de bruker tiden på.
• Ingen sterk sentral koordinering og oppfølging av de som skriver i virksomheter med desentralisert publisering.
• En misforstått frykt fra de som publiserer for å redigere i andres saker.

En av de viktigste tingene jeg lærer bort når jeg kurser, er evnen til å lese tekst kritisk. Det er elementært, men veldig mange som jobber med innhold på nett, ender som søppelbøtter for udefinerte informasjonsbehov fra resten av organisasjonen. Resultatet er gjerne poengløse tekster uten definerte mål som forteller intetsigende svada.

Hva skal vi gjøre, da? Vi må stille kritiske spørsmål tilbake til de som skriver:

• Hva mener du egentlig her?
• Hva er det du egentlig forsøker å fortelle?
• Hva ønsker du å oppnå?
• Hvem er det du skriver til?

Vi som publiserer, må rett og slett bli tøffere. Vi må tørre å si: ”Nei, dette duger ikke” eller “Unnskyld, dette skjønner jeg ikke.” Og kanskje enda viktigere: Vi må gå i dialog med de som faktisk sitter på fagkunnskapen. Jeg har tro på “learning by doing”. Det nytter ikke å fortelle hva som er bra og dårlig. Lag heller en skrivestue der dere sammen skriver tekster. Skriv i en time, – diskuter resultatet i 15 minutter, – skriv så i ny time. Presenter så tekst for hverandre. ”Har ikke tid”, sier du? Vel, da blir det heller aldri bra.

“Å gi et publiseringssystem til en webredaktør er som å gi en pub til en alkoholiker”, sier den irske innholdsguruen Gerry McGovern. Vi publiserer for mye og tenker for lite, er hans hovedpoeng. Mannen har helt rett. Vi kan derfor begynne med en litt sterkere kritisk bevissthet rundt hva som er gode tekster.

Ove Dalen er innholdsrådgiver i Netlife Research og forfatter av boken “Effektiv nettskriving”. Han har jobbet med webtekster i 15 år og har kurset flere hundre norske bedrifter og organisasjoner i nettskriving.

Valg av ord

Som frilanswebredaktør er jeg så heldig å få jobbe med det jeg brenner for: webkommunikasjon i vid forstand. Det fører meg til spennende emner som tekstskriving, webdesign, informasjonsarkitektur, webstatistikk og søkemotoroptimalisering.

Når det gjelder tekster, har tidene forandret seg. Det stilles helt andre krav til webtekster enn til papirtekster. En webtekst skal holde på lesere som sitter klare med fingeren på musa for å komme seg vekk ved det minste dødpunkt.

Målgruppe er et viktig stikkord her. Webkommunikasjon dreier seg om å være målgruppebevisst. Det går også ut på å ta utgangspunkt i det som er viktig for brukerne, nemlig å utføre visse oppgaver (finne informasjon, kjøpe noe osv.). Brukerne kommer til et nettsted med en oppgave som skal løses. Hva skulle du utføre forrige gang du var inne på Operaen.no? Sannsynligvis kjøpe billett, sjekke spilleplanen eller finne tilleggsinformasjon om en forestilling eller en operasanger. Bevisstheten om slike viktige brukerscenarioer må selvfølgelig få konsekvenser for hvordan Operaen legger opp nettstedet sitt. Webkommunikasjon dreier seg om å gjøre det enkelt for brukerne å få utført oppgaver på kortest mulig tid.

Vår tids mennesker liker ikke å vente. De liker heller ikke å måtte lære seg et eget begrepsapparat for å kunne bruke et nettsted. Bare glem å lære opp brukerne som kommer til nettstedet ditt.

Mange kommer til et nettsted via søkemotorer – i første rekke Google. Det faktum må være med på å styre ordvalget på nettstedet ditt: Du må bruke de ordene folk flest søker etter. Hvis du har en liten nettbutikk og finner ut at salget tjuedobles av at du bruker ordet ”fotoapparat” i stedet for ”fotografiapparat”, så sier det seg selv at du må være passe selvdestruktiv for å bruke det ordet du taper penger på.

Dette gjelder ikke bare for nettsteder som skal selge. Vel så viktig – ja, kanskje viktigere – er det for informasjonsnettsteder. Pandemi.no er et skrekkens eksempel på et nettsted som stryker til eksamen. De unnlater å bruke ordet ”svineinfluensa”. De opererer med de mer korrekte uttrykkene ”influensa A(H1N1)” og ”pandemisk influensa”. Det gjør at det blir vanskeligere for folk å finne nettstedet gjennom søkemotorer. Er det så farlig, da? Ja, når majoriteten av befolkningen bruker søkemotorer som hovedkilden til å finne noe på nettet, så er det farlig. I en krisesituasjon kan det i verste fall dreie seg om liv og død.

Per-Erik Skramstad er frilanswebredaktør (Webkommunikasjon.no) og redaktør forKorrekturavdelingen.no og Wagneropera.net.

Om hvorfor det er viktig å kalle en spade for en spade

Om hvorfor det er viktig å kalle en spade for en spade (og ikke for eksempel et graveredskap eller en SuperShovel X200)

På nett er det slik at noen ord er viktigere enn andre. De aller viktigste ordene er de ordene som vi kaller triggerord, og et triggerord kan defineres slik:

Triggerordet er det ordet bruker selv benytter for å betegne den informasjonen hun ser etter på et nettsted.

Sagt på en annen måte: Bruker kommer alltid til et nettsted av en grunn. Denne grunnen kan være så mangt, og det varierer selvsagt vidt fra nettsted til nettsted. Men her er noen eksempler på typiske grunner:

• Å finne adressen til selskapets hovedkontor
• Å finne prisen på et bestemt produkt
• Å finne ut hvor mye 1G er i kroner akkurat nå
• Å finne ut hva som er symptomene på svineinfluensa

Alle grunner har et ”navn” i den enkelte brukerens hode, og dette navnet er triggerordet. Triggerordene for de fire grunnene over kan for eksempel kanskje være slik, i samme rekkefølge som over:

• ”Adresse”, ”Kontakt” eller ”Om oss”
• Navnet på produktet eller produktkategorien (”flatskjerm-TV” eller bare” TV”)
• ”1G” eller ”folketrygdens grunnbeløp”
• ”Svineinfluensa”

Disse triggerordene er de ordene brukeren ser etter når hun kommer inn på nettstedet. Og kommer hun via en søkemotor, vil gjerne disse ordene være del av søket hennes der. Og her er poenget:

Brukere som ikke ser sine triggerord når de kommer inn på nettstedet, forsvinner svært ofte rett ut igjen. De blir misfornøyde brukere og tapte kunder. Og nettsteder som ikke bruker triggerord, blir ikke funnet av brukere som søker etter informasjon via søkemotorene (hvilket i skrivende stund er godt over 90 prosent).

For den nettredaktør som ønsker å nå mål med nettstedet sitt, bør derfor dette være første bud:

Du skal identifisere dine brukeres sentrale triggerord, og passe på at disse ordene brukes i tekster, i overskrifter, i lenker og i menyer.

Den nettredaktøren som følger dette budet, oppnår to ting:

• Brukere som kommer direkte inn på siden, finner det de leter etter raskt og enkelt, og blir tilfreds.
• Det kommer flere brukere til siden.

Det siste skjer fordi søkemotorer i bunn og grunn er ganske enkle: De teller forekomster av ord. Enten finnes søkeordet på siden, eller det finnes ikke. Søker jeg etter ordet ”sydvest” på Google, får jeg treff på sider som inneholder ordet ”sydvest”. Hvis dette ordet ikke finnes på siden, hjelper det lite om man i stedet har mange forekomster av ordene ”regnbeskyttelse” eller ”hodeplagg”.

Det å bruke triggerord som samsvarer med hva ens brukere og kunder søker etter på Google, er derfor et avgjørende grep for alle som ønsker å tiltrekke seg brukere via søkemotorene. Og husk: Gode triggerord er de ordene som bruker selv benytter. Egne, oppkonstruerte moteord faller veldig fort igjennom. Det er for eksempel  ganske dumt å bruke hele nettstedet sitt på å snakke om ”gode søvnopplevelser” når det faktisk er ”madrass” eller ”seng” brukerne søker etter.

———————-

PS: Hvis du lurer på hva brukerne faktisk søker etter på nett, så gå inn påwww.google.com/insights/search og lek deg litt. Og hvis du vil lese mer om triggerord og relaterte emner finner du mye på www.nettredaktor.no

Nina Furu er journalist, forfatter, kursleder og rådgiver. Hun driver Nettredaktørskolen i Oslo og er eier av Webgruppen AS. Nettredaktørskolen, Nettredaktor.no, Websuksess.no og fagbladet Web Magasin hører alle til Webgruppen AS.