Kategoriarkiv: nyord

Rør ikke jordmor!

Det er mye god kåserimat i språket og dets uransakelige veier. Det er klart, for språket sitter dypt inni oss, et sted mellom kroppen og sjelen, tror jeg. Ordene er gamle og forteller skjulte historier. Har du noen gang grublet over at ordet natt på ganske mange språk er tallet åtte med en n foran? Eight blir slik til night, acht til Nacht på tysk eller huit til nuit for franskmennene og det gamle norske notti kommer av åtte. Mystisk, er det ikke? Hvis n betyr en nektelse, at noe ikke er, da betyr natt at det ikke er åtte lenger, tiden etter åtte med andre ord. Og kanskje var natten en gang så annerledes fra dagen at vi mennesker sluttet å telle timene idet mørket grep tak i våre bange anelser. Ordet lar oss ane at natten var en ikke-tid.

Mange ord kan fortelle slike historier. Også nyere ord. Ordet barnehage er ikke så gammelt som ordet natt, men sier også ganske mye. Ordet barnehage forteller at noe skal få lov til å gro der inne, at stedet skal være beskyttet fra omverdenen, slik hager ofte er, at man vil stelle godt med spirene, vanne dem jevnlig, sørge for varme og mye lys. Det leser vi ut av ordet barnehage. Så het det førskole og det forteller noe annet. Førskole får meg til å tenke på at barna egentlig ikke burde være der, men allerede et steg videre. Det siktes til skole men den kommer etterpå. Kom deg videre, barn! forteller ordet førskole, og det er mye stress i det.

Heldigvis har ordet barnehage likevel holdt seg. Det er ganske enkelt for vakkert og egner seg fint lite til en annen språklig mishandling, nemlig bokstavforkortelsen. Det fine ordet fritidshjem, som også er av nyere dato, har måttet vike for SFO. Og hva forteller nå det. SFO kan like godt stå for Sunnhordlands Fiskerioppsyn, salmonellafritt oksekjøtt eller, som sant er, for San Francisco International Airport. Alle tolkninger har samme gyldighet, de er like gyldige, og likegyldighet er det jeg leser ut av de fleste bokstavforkortelser: intetsigende, kalde symboler. Litt fattig for et sted der barn skal trives, syns du ikke? At ordet barnehage ikke led samme skjebne skyldes trolig at bokstavene BH allerede er opptatt og betyr noe annet som dessuten aldeles ikke er kjønnsnøytralt.

For kravet om kjønnsnøytralitet er et skarpt argument i dagens språkfornyelse. På Nesodden skal rådmannen muligens ikke hete rådmann lenger, det kan jo være en dame også. Så det endres vel til økonomisk konsulent, forkortet til ØK. Og det er greit for meg, for ikke vil jeg sitte igjen som kjønnsfascist.

Ikke greit er det om de ifølge rykter tar knekken på ordet jordmor. Menn er hjertelig velkommen også her, men skal man av den grunn drepe én av de fineste fortellingene i vårt språk som handler om at barn ikke bare kommer til en fysisk mor, men blir mottatt av noe som er større enn det. På Island heter yrket Lysmor, i mange slaviske land simpelthen Babica som da betyr bestemor, mens nederlenderne og franskmennene sier det tydeligst og kaller fødselshjelperen for den Vise Mor. Og det kan da ikke være riktig å ofre visdom for kjønnsnøytralitets skyld.

Jeg kom utenfra til det norske språket. Ikke alltid, men ofte er det vakkert og velklingende. Og noen ganger kan det i tillegg være dypt og varmt og visdomsfullt.

Så jeg ber dere: Rør ikke jordmor!

Godi Keller kommer opprinnelig fra Sveits og er medarbeider i Pøbelprosjektet. Han har skrevet en bok om pedagogikk og samlet noe over 30 kåserier i en bok under tittelen “Tvil i fred”. Han holder også kurs og foredrag for lærere og foreldre i barnehager og skoler i Norge.

Jeg er språkforbannet

Jens Stoltenberg liker å døpe om departementer og direktorater i politiserende retning. Det er usigelig irriterende og vitner om dårlig prinsipiell tenkning.

Bondeviks regjering åpnet ballet, med nyordet «Moderniseringsdepartement». Signalet var klart: «Vi er moderne, vi!» Søtt, velment og litt dumt.

Med Stoltenberg gikk det helt over styr med med navnesminken. Vi fikk Arbeids- og inkluderingsdepartementet, slik at ingen kunne være i tvil om statens generelle hjertevarme og velvilje. Vi fikk Fornyings- og administrasjonsdepartementet for å henlede tankene i riktig, positiv retning. Endelig fikk vi Kunnskapsdepartementet.

Les Espen Andersens fornøyelige artikkel om navnet «Kunnskapsdepartementet»: The Ministry of Knowledge.

Toppen av språkpolitisk surr kom med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. Ordet “mangfold” har klistret seg inn i politikernes og byråkratenes hjerner, som et mantra.

Mangfold er ordet for alt som er bra, og er til og med anbefalt som erstatning for ordet «flerkulturell», som karakteriseres som «nokså uproblematisk» (tenk det!), men som likevel med fordel kan erstattes med «mangfold» slik at vi sier «det mangfoldige samfunnet».

Sitatene ovenfor er fra Integrering- og mangfoldsdirektoratets (puh…) brosjyre: «Et inkluderende språk» som kom ut i fjor høst. Brosjyren anbefales på ethvert nachspiel til spas og hygge.

Dessverre er ikke Stoltenberg alene i å drive nytale. Høyrestyrte Oslo Kommune trår til med “Utviklings- og kompetanseetaten”. Hva de driver med, er ikke godt å si.

I Orwells bok 1984 er staten delt inn i følgende ministerier; Sannhetsministeriet, som driver med propaganda og omskrivning av virkeligheten, Overflodsministeriet, som sørger for at det er konstant matmangel, Fredsministeriet, som tar seg av krig og Kjærlighetsministeriet, som er et fryktet terrororgan. Oppgaven til det norske Kunnskapsdepartementet kan tilsvarende sies å være å senke kunnskapsnivået i samfunnet.

Virkeligeheten endres ikke ved å skrive den om. Å politisere språket, for å fremme politisk riktige holdninger, er å skape et ensrettet og farlig samfunn. Staten bør tilstrebe et nøytralt og deskriptivt språk i alle sammenhenger. Vi fortjener å slippe assosiasjonene til Orwells 1984 , der myndighetene innfører statlig nytale.

Elin Ørjasæter er kommentator i E24. Hun har tydelige innspill om arbeidsliv og politikk, både i E24 og i debatter i radio og på TV. Dette innlegget ble publisert på E24 16. april 2008.