Kategoriarkiv: orddeling

Betydningen av å skrive rett

Jeg har gleden av å henge ut folk som skriver feil. Det er ikke for å gjøre narr av noen, men for å belyse utfordringen vi står overfor.

I all min frustrasjon over folk som til stadighet skriver feil, tok jeg og min gode kamerat initiativet til å opprette en blogg. Denne kalte vi Orddelingsmafiaen, og den hadde et ganske enkelt formål. Vi skulle legge ut bilder av folk som skriver feil, i all offentlighet. Og folk skriver feil i de underligste sammenhenger.

Da jeg fikk min invitasjon til å gjesteblogge her på Klarspråk.no, fant jeg denne setningen: «Legg inn ein kommentar: E-post adressa di blir aldri publisert eller frigitt. [...]». Og det er akkurat det jeg snakker om. Som du sikkert har skjønt, dreier Orddelingsmafiaen seg hovedsakelig om såkalte orddelingsfeil (eller særskrivingsfeil og orddeling med linjeskift-feil, hvis man skal være korrekt).

Det er veldig mange som gjør denne typen feil. I vårt tapre forsøk på å samle forskjellige eksempler har vi kommet en rekke forskjellige steder hvor det deles ord. De morsomste er utvilsomt butikkskilt. Ja, at en lekebutikk har «Rulle sko» til 299 kr er jo et godt eksempel. Det kunne vært greit om det bare hadde vært en enkeltstående tabbe, hvor den aktuelle personen glemte bindestreken denne gangen, men vi ser det så altfor ofte, overalt.

Men det begynner med en gang å bli verre når Institutt for statsvitenskap kan vise veien til klasserommet for «Sosial antropologi». Eller når statskanalen NRK kan melde at to «15 åringer» er savnet. Det er her følelsene mine begynner å svinge. Jeg blir litt lei meg og litt frustrert over at det er mulig å gjøre så grundig feil. Og tanken på at det sannsynligvis er brukt store penger på å trykke disse åpenbare feilene, gjør meg oppgitt.

Det handler ikke om at det kanskje er et mellomrom for mye eller en bindestrek for lite. Det handler om at det er feil. Det er viktig når man skal kommunisere, særlig i staten. Rett språk er viktig for å bli tatt alvorlig og bli oppfattet som en redelig aktør.

Når jeg snakker med både privatpersoner og journalister om dette problemet, hender det at de spør meg om det ikke er en naturlig utvikling av språket, dette med orddeling. Jeg mener det handler om holdninger til språket vårt, og om latskap. Det er lett å skylde på engelsk i dette tilfellet, hvor man deler sammensatte ord i hytt og vær. Eller det handler om tekstbehandlingsprogrammene våre (Word etc.) som ikke forstår seg på sammensatte ord og ønsker å dele dem. Tekstbehandlingsprogrammer kommer som oftest fra engelsk. Skal vi virkelig ha et språk som er så påvirket og forandret av et annet språk på grunn av latskap?

Nei, det skal vi ikke ha noe av! Det er derfor viktig at du som skriver, du som skal kommunisere med andre, skriver korrekt og står fram som et godt forbilde og skriver korrekt. Så slipper i alle fall jeg å henge deg ut …

Petter Holstad er en ungdommelig ildsjel som er lidenskapelig opptatt av det norske språk og driver nettsiden Orddelingsmafiaen på www.orddeling.net.

Syk dom for norsk språk

Skriving av sammensatte ord med mellomrom gjør det norske språket fattigere enn det faktisk er.

Det har trolig aldri vært skrevet og publisert så mye tekst som det gjøres i dag. Hvem som helst kan skrive og publisere tekst på Facebook, Twitter, SMS eller kommentere nyheter på nettet uten noen form for tekstkritikk eller korrekturlesing. Selve kommunikasjonen er blitt så viktig at rettskrivning, og i særdeleshet skriving av sammensatte ord, kommer langt bak i rekken.

Pussige oppsplittinger
Et resultat er at en stadig møter pussige oppsplittinger av ord i både offentlige og mer private tekster. Den siste tiden har vi f.eks. lest om «vulkan skyen» i nettaviser, «avdelings vinner» på en nettside for et fotballag, og vi leser til stadighet om f.eks. «matematikk kunnskap», «klasse rom», «forut setninger» osv. i innleverte rapporter og oppgavebesvarelser fra studenter vi underviser eller vurderer.

Noen vil kanskje si at det ikke er så farlig om noen ord blir delt feil, dersom meningen likevel er klar. Det fine med språk er jo at betydningen av å sette sammen bokstaver til ord og ord til tekst ikke nødvendigvis må være entydig for gjengi ønsket mening, slik situasjonen f.eks. er i matematikk. Der kan man ikke forstå at det er ment 1201 dersom noen har skrevet 121, men i en tekst kan man som regel forstå hva det siktes til om man f.eks. har skrevet kort spill i stedet for kortspill.

Vi erkjenner at språk stadig er i utvikling. For en del år siden skrev man med fremmedlandsk inspirasjon chauffeur, juice og cognac, nå har det i flere år blitt skrevet sjåfør, jus og konjakk med den største selvfølgelighet. Ord endrer skrivemåte, og av og til også betydning. Men om det tolkes som språkutvikling når norske sammensatte ord som krabbeteiner og kjøttmeiser blir til krabbe teiner og kjøtt meiser etter engelskspråklig norm for orddeling er ikke like sikkert.

Er det så nøye?
Videre kan det godt hevdes at folks feilskriving ved å dele sammensatte ord er et symptom på en slags samfunnssykdom. En form for laissez-faire-holdning, hvor det ikke er så nøye hva skriftspråket uttrykker. Man skjønner hva som blir skrevet, tenker man kanskje. Det er derimot ikke alltid like lett. Av og til kan en lure på om den som skriver leser det han eller hun selv har skrevet. For dette handler ikke om flyten i teksten eller om ord som juice eller cognac får en skrivemåte mer i tråd med norsk uttale. Det handler derimot om mening, og om respekt for leseren som må tolke seg gjennom feilskrivinger og muligens flere meninger som teksten i sin premature form uforvarende kan komme til å formidle. Om det skal gis rom for tolkninger av det skrevne ord, skal det gjøres innenfor rammene av korrekt bruk av skriftspråket, og ikke ubevisst gjennom at ordene skrives feil.

Vi vil også hevde at skriving av sammensatte ord med mellomrom gjør det norske språket fattigere enn det faktisk er. Det norske språket baserer seg jo i betydelig grad på å sette sammen ord til nye meningsbærende ord, som f.eks. tomflaske, blåbær og blåskjell. Det er forskjell på blåskjell og blå skjell.

Vi arbeider innenfor lærerutdanningen, og vi har gjort oss noen negative erfaringer knyttet til innleverte tekster når det gjelder orddeling og skriving av sammensatte ord. Korrekt skrivemåte er naturlig nok et prioritert felt i lærerutdanningen og i grunnskolen, der det å skrive til og med har status som en grunnleggende ferdighet som skal inngå i alle skolens fag.

Konservativ bruk
Det meste av tekstproduksjonen skjer likevel utenfor skoleporten. Der blir mye tekst presentert og publisert uten tekstkritikk eller bevisst korrekturarbeid. Man blir fort sin egen kritiker, og vi ser mange resultater av at dette ikke er tilstrekkelig. Vi vil at en konservativ bruk av sammensatte ord i norsk språk skal bestå. Det norske språket skal beholde sine rike muligheter til å nyansere, slik bruken av sammensatte ord bidrar til. Vi vil at dette skal være en prioritert del av fokuset på å kunne lese og skrive i alle fag i skolen, og i norskfaget spesielt. Aksept av orddelingsfeil er en syk dom for norsk språk.

Eirik S. Jenssen og Frode Olav Haara er begge er stipendiater og høgskolelektorer i lærerutdanningen ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. Innlegget stod på trykk i Aftenposten 3. juni 2010. Det er også publisert på Aftenposten.no.

Tunfisk biter i vann

Har du mobilen i nærheten i tilfelle ananas ringer, men er samtidig redd for hermetikkbokser som varsler om at ananas biter?

En gang på midten av 90-tallet strevde tre astronomistudenter ved Universitetet i Oslo med et fysikkurs: Ikke bare er termodynamikk vrient nok i seg selv, men kurskompendiet var så fullt av ukorrekte særskrivinger at det var vanskelig å skjønne noe som helst. Vi danna AMO – Astronomer mot orddeling, og i februar 1997 lagde vi hjemmeside på Internett. Til tross for navnet vårt var altså fenomenet vi irriterte oss over, feil særskriving, ikke orddeling, men slike begreper er ikke noe som den jevne astrofysiker behersker.

Rådyr hund sett på smådyr klinikk
På AMOs nettsider og i boka AMO advarer: tunfisk biter i vann har vi samla hundrevis av bilder av hårreisende særskrivinger. De mest underholdende er nok de som kan føre til misforståelser for oss som liker å misforstå. Hva med «nykokt krabbe klør»? Hvorfor skal disse krabbene absolutt la seg koke, hvis det fører til at de begynner å klø? Når vi er inne på dyreriket, er det på sin plass å nevne det høyt utvikla dyret akkar. I hvert fall har et eksemplar av arten lært seg å telefonere: «akkar ringer». Det har forresten smult, ananas og kransekake også. Andre matvarer er mer aggressive, som f.eks. sukker og tunfisk: De biter. Asparges er muligens den skumleste av alle grønnsakene, siden vi på hermetikkbokser kan lese at «asparges topper og biter». Jeg er usikker på hva en asparges gjør når den topper, men det er neppe særlig behagelig. Andre særskrivinger er oppfinnsomme forslag til uprøvde fritidsaktiviteter. Jeg har aldri prøvd dette selv, men å «fløte gratinerte poteter» høres unektelig spennende ut, spesielt for meg som hadde en farfar som dreiv med fløting av tømmer. Hvis du liker kyllingfiske, men er usikker på hva slags agn du bør bruke, vit at «kylling biter på spyd med japansk saus». Manglende bindestrek kan føre til pikante misforståelser: «PC pult i lønn.» Til slutt oppfordrer jeg de ekstremt sultne til å «steke termometer» eller «koke bøker», og for tørsten anbefaler jeg å «melke sjokolade». Vil du ha dessert, er nok «kule is i kjeks» det minst dølle du kan velge.

Skolestil og Facebook
Er det blitt noen bedring i folks evne til å samskrive i disse 13 åra AMO har vært på nett? Før jeg prøver å svare, må jeg enda en gang påpeke at jeg bare er en skarve astronom, så det er godt mulig at lingvister og andre som faktisk vet hva de snakker om, har andre og mer riktige oppfatninger enn dem jeg har. Jeg ser mer feil særskriving nå enn da vi starta AMO. Det er vanskelig å si om det er fordi jeg er blitt vant til å leite etter slike feil og dermed er flinkere til å finne dem, eller om særskrivingssjuka faktisk har bredt om seg, men jeg har inntrykk av at det siste er tilfellet. Påvirkning fra engelsk blir ofte nevnt som en mulig årsak, men jeg tror også at forfallet utrolig nok kan skyldes at folk skriver mye mer nå enn før. I gamle dager, i 1997, uttrykte ofte folk flest seg skriftlig i relativt formelle former: skolestiler, rapporter til sjefen og brev til bestemor, ofte skrevet for hånd eller på skrivemaskin. Nå er vi på nett flere ganger hver dag, og vi skriver e-poster, bruker sosiale medier, kommenterer nett-avisartikler osv. Som om dette ikke var nok, sendes det nå langt mer enn 10 ganger så mange tekstmeldinger som i 1997, og de uskrevne krava til språklig korrekthet er om mulig enda lavere for dette mediet. Eventuelle stavekontroller til datamaskiner og mobiltelefoner er berykta for å ville ha oss til å begå feil særskrivinger og andre skrivefeil. Terskelen for å uttrykke seg skriftlig er blitt lavere, og mens mengden tekst som produseres, øker kraftig, virker det som om evnen eller viljen til å følge rettskrivningsreglene stuper. Det er utrolig nok ikke alle som bruker ordbok for å kontrollere at Facebook-statusen er uten skrivefeil. Når vi blir vant til å produsere kjapt og lese store volum med uformell tekst med lave krav til rettskriving, blir vi kanskje mindre flinke til å skrive velformulert og uten feil særskriving?

Terje Fredvik er overingeniør ved Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo. Han er overhode i AMO Astronomer mot orddeling, og redaktør av boka «AMO advarer – tunfisk biter i vann». Artikkelen er hentet fra Språknytt nr. 1/2010.

Om deling av kunnskap og deling av ord

– Statstilsette skal skrive så folk forstår. Eit demokrati kan ikkje fungere viss ikkje folk forstår informasjon frå det offentlege, sier Grande Røys. Godt sagt. I mitt arbeid som språkkonsulent kan jeg bare omskrive litt:
– Alle skal skrive så lesaren forstår. Kunnskapen kjem ikkje ut viss ikkje lesaren forstår det du skriv.

Hvor god leser må du være for å få mening ut av dette ordet:
liveov-
erføringer
Du skal være en ganske trent leser for å hente mening ut av dette ordet når du er inne i arbeidet med å kode mening ut av en setning og et avsnitt.

Jeg oppfatter meg selv som en avansert leser, men selv jeg har problemer med å identifisere enkelte ord når de deles f.eks. i avisspaltene. Hva da med lesere som er alt annet enn avanserte? Hva skjer med leseforståelsen? Etter min oppfatning er dette et alvorlig problem og en udemokratisk utvikling. Skal teknikken/økonomien skvise ut store lesergrupper fra skriftmediene? For hvilke andre grunner er det til å la være å legge inn systemer som behandler ord som meningsenheter og ikke som en samling datategn?

I seks år arbeidet jeg i et forlag som utgir bøker for grunnskolen og for høyere utdanning. Den siste oppgaven før et manus gikk i trykken, var å gjennomgå orddelingene. Med leseren i tankene – alder, modning, nivå og trinn – ble hvert tilfelle vurdert. Ingen ord skulle deles ved sideskift, for eksempel. Må leseren bla om for å finne resten av ordet gra-,
og det på neste side står våpning, tror jeg det er mange som får en solid stopp i leseflyten.

Jeg synes jeg hører motargumenter allerede, men nei, det tok ikke lang tid. Et par-tre timer, kanskje. Så mye kostet det altså å gjøre boken tilgjengelig for lesere på flere nivåer.

Retteprogrammer med orddelingsfunksjon skal kjøpes og læres (!) for å spare inn denne kostnaden. De skal eliminere korrekturrunder og feilretting, og gi betydelige tidsbesparelser ved tekstproduksjon og redigering, reklameres det med. Jeg gjør meg mine tanker. Og jeg blar tilfeldig i aviser og bøker som ligger rundt meg:
na-
turvitskaplege og teknologis-
ke fag
tidsho-
risont
mar-
knadsrett
fol-
keopinion
trap-
pegelenderet
en-
keltbutikker
be-
stefar

Det var hensynet til leseflyten. Et annet hensyn er forholdet til bindestreker. Vi lærer om dem at de skal brukes minst mulig på norsk. At vi skal skrive bestefar og ikke beste-far. Da blir jo ikke be-stefar noen god støtte for lærdommen.

På språkrådet.no har de en side om orddeling ved linjeskift. Der står alt om de anbefalte (tillatte) reglene vi kan bruke – med eksempler. Før var ett av eksemplene heliko-
pter. Det har de nå tatt bort. Men stjer-
neskrutrekker er ikke etter min mening noe særlig bedre. Morsomt, ja. Etter reglene, ja. Men ikke leservennlig.

Jeg er som sagt språkkonsulent – frilanser på heltid – og dette er blitt mitt “for øvrig mener jeg at …”.


Kirsten Hemmer driver språkkonsulentfirmaet Stil og struktur og er leder i Norsk foreining for språkkonsulenter.